• Om Vinduet
  • Essayistikk
  • Journalistikk
  • Prosa/lyrikk
  • Kritikk
  • Debatt
  • Arkiv (1947-2022)
  • Bidragsytere (A-Å)
  • Nyhetsbrev
0 resultater

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Mannen, myten og kunsten

Når det stunder til sommer, og det gjør det jo, kan man med fordel lese Jon Michelet og la seg smitte av hans livsappetitt. Men hva var det egentlig han ville med bøkene sine?

<p>Jon Michelet under innspillingen av TV3-serien «Fangene på fortet» i 1995. Foto: Karin Beate Nøsterud/VG/NTB</p>

Av Ola Innset

En australiareise

I et av verdens rareste land sitter en av verdens rareste menn, forfatteren og nobelpriskandidaten Gerald Murnane, i et skur og leker hesteveddeløp.

<p>Gerald Murnane. Foto: Fairfax Media/Getty</p>

Av Synne Øverland Knudsen

Gründeren er gal

Vet vi egentlig hva vi vil med lyd og litteratur? spør Synne Øverland Knudsen.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Marius Emanuelsen

Tannløs utopi

Matrix av Lauren Groff var fjorårets store kritikersuksess i USA. Nå som den foreligger i norsk oversettelse, er det grunn til å spørre seg hvorfor denne velskrevne, men dårlige romanen slo an så til de grader.


Av Pål Csaszni Halvorsen

Satans lånekasse

Du kan reise fra klassen din, men følelsene og seksualiteten slipper du ikke unna.
Om Lars Ove Seljestads roman Blind (2005) og den norske arbeiderklassekulturen i dag.

<p>Lars Ove Seljestad i 2014, ved det nedlagte smelteverket i Odda. Foto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto/NTB</p>

Av Maria Horvei

Bygdas biopolitikk

Gardsdrift, kjønnsdrift og antidrift. Kristin Auestad Danielsen rykker bonderomanen opp med røtene og sender han ut på ei svevande ferd mellom magi og realisme.

<p>Kristin Auestad Danielsen. Foto: Marian Strand/Samlaget</p>

Av Espen Haavardsholm

Janusansiktet

Beinhard og uforsonlig, lys levende og utadvendt: Kjell Askildsen – et tvetydig forbilde. 

<p>Kjell Askildsen (1929-2021) i 1971, utenfor Rådhusgata 7 i Oslo, den tidligere adressen til Norsk Forfattersentrum, hvor han dengang var daglig leder. Foto: Reidar Fure/VG/NTB</p>

Av Sumaya Jirde Ali

Kvinneguiden

Édouard Louis skriver i En kvinnes frigjøring vakkert om en giftig familiedynamikk og om hvordan han gradvis lærte moren å velge og å elske seg selv.

<p>Édouard Louis. Foto: Aschehoug</p>

Av Simen V. Gonsholt

Papirhuset

Noen kommer for de varme kildene og vulkanene. Vinduet dro til Island for å se Oddi, hjørnesteinen i Dave Eggers’ uavhengige, amerikanske forlagsimperium McSweeney’s.

<p>Oddi, Reykjavík, Island, oktober 2021. Foto: Simen V. Gonsholt</p>

Av Andreas M. Brændhaugen

Et tidvis treffsikkert, litt overfladisk verk

Dave Eggers’ siste roman The Every viser hvordan vi fortsatt ikke forstår hensiktene til menneskene bak teknologien som styrer livene våre. 

<p>Dave Eggers. Foto: Brecht van Maele/Penguin Random House</p>

Av Håvard Nyhus

Ikke ute av verden

Tom Egil Hverven går inn i det etterkristne universet i sin nye essaysamling Å lese etter troen, og finner at verken han eller universet er så ferdig med Gud likevel.

<p>Tom Egil Hverven. Foto: Vidar Ruud/NTB</p>

Av Frode Grytten

Sint, ung mann

På slutten av 50-talet fann dei ingen betre merkelapp for dramatikaren Shelagh Delaney enn angry young man. Sjølv ønskte ho bare å skrive om dei menneska som ingen andre skreiv om.

<p>Shelagh Delaney, 1961. Foto: Ben Martin/Getty Images</p>

Av Mattis Øybø

Kunsten å oppnå sekvensiell nytelse

Filmskaperduoen Eskil Vogt og Joachim Trier i samtale med Mattis Øybø.

<p>Eskil Vogt (t.v.) og Joachim Trier i Los Angeles, mars 2022. Begge foto: Terje Bendiksby/NTB</p>

Av Teuta Dibrani

Er hun fri nå?

Free er en tankevekkende oppvekstskildring om hva friheten fra kommunismen i Albania betød – ikke bare for stjerneakademikeren Lea Ypi, men for oss alle.

<p>Foto: Allen Lane/Penguin Books</p>

Av Torgeir Holljen Thon

Et absurd bygg i kaotisk laft

Billedkunstner Lars Elling rives mellom leirbål og staffelier i romandebuten Fyrstene av Finntjern.

<p>Lars Elling. Foto: Baard Henriksen/Oktober</p>

Av Jenny Moi Vindegg

Som en tupækk med jogurt

I fjellene på Tenerife går to jenter gjennom en sommer strukket tynt mellom barndom og ungdom. Andrea Abreu sammenlignes med Elena Ferrante, men Skydekke er sitt eget dyr.

<p>Andrea Abreu. Foto: Alex de la Torre/Aschehoug</p>

Av Ija Kiva

«Mennesker fra Donbass»

Utdrag fra en diktsyklus av den ukrainske poeten Ija Kiva. 

<p>Ija Kiva. Foto: Privat</p>

Av Maria Horvei

Fanga i systemet

Kira Jarmysj, talsperson for den russiske opposisjonspolitikaren Aleksej Navalny, skriv i si romandebut Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 middelmåtig om det hyperinteressante.

<p>Kira Jarmysj utanfor sjukehuset kor Aleksej Navalnyj vart innlagd i august 2020. Foto: ITAR-TASS/Alamy</p>

Av Ola Innset

En dyp åre av irrasjonalitet

– Vladimir Putins verden er en regressiv utopi, sier forfatter og Russland-kjenner Geir Pollen.

<p>Kart over middelalderens Russland. Fra <em>Volga. En russisk reise</em>. Illustrasjon: Gyldendal/Getty Images</p>

Av Tomine Sandal

Pengene mellom permene

Hvem tjener hva på en bokutgivelse?

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Lars Haga Raavand

Penger snakker

Hvem skriver, og hvem skriver ikke? Det handler også om klasse, skriver poet Lars Haga Raavand.

<p>Lars Haga Raavand. Foto: Pernille Blåfjell Walvik</p>

Av Sandra Lillebø

Om penger

Vi trenger dem for å leve, men de betyr ingenting.

<p>Sandra Lillebø, Bergen, 2021. Foto: Silje Katrine Robinson</p>

Av Anna Serafima S. Kvam

Å sitte og måpe i en stol

Middelklassen er blind for de økonomiske barrierene rundt den litterære institusjon. Bare spør Torborg Nedreaas.

<p>Torborg Nedreaas i sitt hjem på Nesodden, 1958. Foto: Aage Storløkken/Aktuell/NTB </p>

Av Hannah Wozene Kvam

Det svarte blikket

Er personlige lidelseshistorier veien inn i forfatterskap? En samtale mellom skrivende mennesker med minoritetsbakgrunn.

<p>Fra venstre: Sarah Smith Ogunbona (foto: Isak Martinsson), Kingsford Siayor (foto: Øyvind Eide), Nina Bahar (foto: privat) og Louisa Olufsen Layne (foto: UiO)</p>

Av Simen V. Gonsholt

Portrett av kunstneren som ung mann

Espen Haavardsholm (77) levde et intellektuelt, høykulturelt, nevrotisk og politisk frynsete liv. Så ble han forfatter.

<p>Espen Haavardsholm, Oslo, mars 2022. Foto: Thomas Ekström</p>

Av Tore Rem

Vorter og det hele

Ansatser til en kongebiografipoetikk.

<p>Kong Olav V tar trikken fra Nationaltheatret til Voksenkollen stasjon, 16. desember 1973. Foto: Jan Greve/VG/NTB</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Her er so vænt, det kann meg grøta

Vinter-OL i Beijing 2022 oppsummert.

<p>Japanske Reira Iwabuchi i kvinnenes Big Air-finale under OL i Beijing, 15. februar 2022. Foto: Kyodo/NTB</p>

Av Simen Sætre

Se, der går han, oppdrettskeiseren

En analyse av lakseoppdretteren som karakter i nyere norsk skjønnlitteratur.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Tor Eystein Øverås

Brent av solen

Om Verdens vakreste gutt og det lange etterlivet til Døden i Venezia av Thomas Mann.

<p>Björn Andrésen (i forgrunnen) og Dirk Bogarde i Luchino Viscontis filmatisering av Thomas Manns <em>Døden i Venedig</em>. Foto: AKG Images</p>

Av Ola Innset

Kunst som velferd

Ane Hjort Guttus film Manifest viser at kunstnere har noe til felles med sykepleiere.

<p>Stillbilde fra <em>Manifest</em> av Ane Hjort Guttu.</p>

Av Ola Innset

Preteritum maskin

Historien er for viktig til å overlates til historikerne. Om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten.

<p>Det tyske skipet DS Donau tok 529 norske jøder til utryddelsesleirene. Bildet tatt idet skipet forlater Oslo, 26. november 1942.<span> </span>Foto: Georg W. Fossum/NTB</p>

Av Frode Sæland

Narraktig narrativ

Kommentar til Ola Innsets «Preteritum maskin» – eller hans deus ex machina i Marte Michelet-debatten.

<p>Espen Søbye i samtale med Marte Michelet om hennes bok <em>Hva visste hjemmefronten?</em> på Tronsmo Bokhandel i 2019. Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB</p>

Av Ola Innset

Steile fronter

Historiefaget er ikke et retorisk våpen. Svar til Frode Sæland i debatten om Hva visste hjemmefronten?.

<p>Bokomslag til <em>Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten?'</em> av Bjarte Bruland, Elise B. Berggren og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers Forlag</p>

Av Frode Sæland

Steile fronter eller skarp meningsbrytning

Siste ord til Ola Innset om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten.

<p>Marte Michelet (i forgrunnen) møter historikere til debattmøte etter utgivelsen av hennes bok <em>Hva visste hjemmefronten?</em> i 2018. Foto: Ørn E. Borgen/NTB</p>

Av Maria Horvei

Etterkommarane tek ordet

Nei, det er ikkje enkelt å skrive skjønnlitteratur om andre verdskrigen. Peter F. Strassegger ser problemstillinga tydeleg, men når likevel ikkje fram til den beste løysinga i Om stein og jord.

Av Tomine Sandal

Og bakom synger skogene

I Det som går tapt leter Bernhard Ellefsen etter det rette «blandingsforholdet» mellom menneske og natur. Leseren tas med på en givende tur, men den risikerer å bli litt vel harmonisk til tider.

Av Andreas Wiese

En Harlem-gangsters dannelsesreise

Ingen vet hvor Colson Whitehead havner. I krimromanen Harlem Shuffle lykkes han med å forene Edith Wharton og Mario Puzo i 1960-tallets New York.

Av Sumaya Jirde Ali

Fargeløst og klart

Antologien Inifrån Sápmi driver behersket opplysningsarbeid, diktsamlingen Leve blant reptiler er et sint manifest. Den litterære og intellektuelle samtalen om det samiske trenger begge to.


Av Anna Marie Nesheim, Live Lundh

Sentrum er overalt

Tid for glede er fantastisk både som leseropplevelse og forestilling, men Arne Lygre er en bedre dramatiker enn tenker. Imidlertid har han én virkelig god idé.

<p>Fra <em>Tid for glede. </em>Foto: Pernille Sandberg/Det Norske Teatret</p>

Av Erik Eje Almqvist

Hvordan havnet Horace her?

Fem år etter krisen i Svenska Akademien har Horace Engdahl forlatt Stockholm for Göteborg. Nå forteller han om kjærligheten til sitt nye bosted, misnøyen med dagens kulturklima og den store gåten: Hvorfor blir folk alltid så sinte?

<p>Horace Engdahl. Foto: Fredrik Hjerling/Albert Bonniers Förlag</p>

Av Jonny Halberg

Mellomeuropeisk misantropi

Myter, virkelighet og mareritt i fire romaner fra den franske og flamske landsbygda.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Anna Marie Nesheim, Live Lundh

Faen ta skjebnen

Dette har vi lært – om frihet, dating, Nicolai Tangen og QAnon, for å nevne noe – av å lese William Shakespeare gjennom to år med pandemi.

<p>Illustrasjon: Olina Søyland Bru.</p>

Av Karima Furuseth

Tenerife

En reise til en spansk vulkanøy og influencer-økonomiens kalde hjerte.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

En sann svir

Et riss av skøytesportens særskilt moderne system, slik som Dag Solstad – og stadig færre med ham – ser det.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Tor Eystein Øverås

Oslo-prosessen

Joachim Trier og Eskil Vogt er to kunstnere som er glad i byen sin, og mennesker som er glad i byen sin, skal man være glad for. Men kjærlighet kan også gjøre blind.

<p>Renate Reinsve på Ekebergrestauranten i Oslo. Fra <em>Verdens verste menneske</em>. Foto: Oslo Pictures/SF Studios</p>

Av Maria Horvei

Drapet på journalistikken

Janet Malcolms forfattarskap var drive av spørsmål om moral. Slikt blir ein ikkje nødvendigvis populær av, som hennar no norgesklare bok Journalisten og morderen i si tid demonstrerte.

<p>Janet Malcolm (1934-2021), fotografert i forbindelse med Masson-rettssaken i San Francisco i 1993. <br />Foto: George Nikitin/AP/NTB</p>

Av Ingvild H. Rishøi

«Julebransjen er full av drittfolk»

Et utdrag fra Ingvild H. Rishøis nye roman Stargate. En julefortelling.

<p>Ingvild H. Rishøi. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Gyldendal</p>

Av Ola Innset, Simen V. Gonsholt

Arkivet er (gjen)åpnet

I den anledning: En bruksanvisning, en arkivstudie, en programerklæring og en god porsjon vindusmetaforikk.

<p>Noen av bidragsyterne på Vinduet.no fra 1998 og til i dag. Quiz: Kjenner du igjen alle? Send liste til <a href="mailto:vinduet@vinduet.no">vinduet@vinduet.no</a> og motta velkomstpremie. To poengs slingringsmonn. Fotomontasje: Aslak Gurholt Rønsen/Yokoland</p>

Av Irene Engelstad

Å være vitne

En oktoberdag i 1983 mottok Karin Haugane en telefon som skulle forandre retningen på hennes liv: Faren hadde skutt moren og deretter seg selv. Hvordan setter en slik hendelse spor i diktningen?

<p>Karin Haugane. Foto: Catharina Caprino/Gyldendal Norsk Forlag</p>

Av Leif Bull

Postmodernisme, nå?

Møt forfatteren Joshua Cohen: kranglefant, hvileløs innholdsprodusent og litterær arveprins i to amerikanske kongerekker.

<p>Joshua Cohen. Foto: Fitzcarraldo Editions</p>

Av Ola Innset

Digital syndebukk

Peter Thiel forklarer vårt teknologiske og politiske uføre. Eller gjør han?

<p>Peter Thiel taler ved det amerikanske republikanske partiets landsmøte i Cleveland i 2016. Foto: J. Scott Applewhite/AP/NTB</p>

Av Ola Innset

Det komponerer seg

Et intervju med Per Petterson om intuisjon, komposisjon og AKP(m-l).

<p>Per Petterson, Oslo, oktober 2021. Foto: Ivar Kvaal</p>

Av Olga Tokarczuk

Hvordan oversettere redder verden

«Det finnes ikke noen større ulykke enn å miste sitt individuelle språk», skriver Olga Tokarczuk. «Den eneste terapien er litteratur – å være nær språket til dem som skaper, er en vaksine mot et instrumentelt verdensbilde.»

<p>Olga Tokarczuk. Foto: Łukasz Giza/Gyldendal</p>

Av Tor Eystein Øverås

Kjære dagbok

Er dagboken den nye romanen? Jeg spør, etter å ha lest årets bøker fra Liv Køltzow, Suzanne Brøgger og Per Petterson. Til helvete med virkelighetslitteraturens juks og fanteri. Mye bedre å få forfatterlivene i ren og uforvansket form.

<p>F.v.: Liv Køltzow (foto: Gyldendals billedarkiv), Suzanne Brøgger (foto: Kagge forlag) og Per Petterson (foto: Ivar Kvaal)</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (oktober 2021)

Ny, månedlig spalte: Hanna Stoltenberg anbefaler nye og gamle bøker, ofte – om ikke for enhver pris – av den korte sorten.

<p>Fra venstre: <em>In the Cut</em> av Susanna Moore, <em>Territory of Light</em> av Yuko Tsushima og <em>Tropismer</em> av Nathalie Sarraute.</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (november 2021)

I sin faste spalte anbefaler Hanna Stoltenberg en håndfull nye, eldre og av praktiske årsaker gjerne korte bøker. Denne måneden røk hun på en smell.

<p>Fra venstre: <em>Peach Blossom Paradise</em> av Ge Fei, <em>Tuktens lykkelige år</em> (avbildet i engelsk oversettelse) av Fleur Jaeggy og <em>Red Pill</em> av Hari Kunzru.</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (desember 2021)

Årets siste utgave av denne spalten er en på ingen måte idiotsikker guide til deg som er ute i siste liten med julehandelen. Men hvem vil egentlig ha idiotsikre julegaver?

<p>Fra venstre og med klokken: <em>Dypt vann</em> av Patricia Highsmith (Gyldendal, 1977-utgaven), <em>The Lifted Veil</em> av George Eliot (Penguin Classics, 2016-utgaven), <em>Tripprapporter</em> og <em>Dagarna, dagarna, dagarna</em> av Tone Schunnesson (begge Norstedts), <em>Self-Portrait</em> av Celia Paul (Jonathan Cape).</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del én)

Ingen som deltok på den første versjonen av Norsk-amerikansk litteraturfestival forlot festivalen uten å ha fått merker av den.

<p>Fra venstre: Lorin Stein, Joachim Trier og Frode Saugestad på podiet i Amalie Skram-salen, Litteraturhuset i Oslo, første kveld av Norsk-amerikansk litteraturfestival 2012. Alle foto: Niklas Lello</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del to)

Fra Oslo til New York, fra «et slags Utopia» til en følelse av at «det var noe i luften som ikke var helt okei». Dette er historien om Norsk-amerikansk litteraturfestival i årene 2013 til 2016.

<p>Karl Ove Knausgård og Ari Behn på takterrassen til det norske generalkonsulatet i New York, 19. mai 2016.<br />Foto: Johannes Worsøe Berg</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del tre)

Dette er sånn Norsk-amerikansk litteraturfestival (2012-2016) endte: Ikke med et smell, ikke med et klynk, men med en svanesang for det store, mannlige geniet og en plutselig tårevåt scene i en fullsatt sal.

<p>James Wood, Lydia Davis og Ane Farsethås (t.h.) i Wergeland-salen under Norsk-amerikansk litteraturfestival 2016. <br />Foto: Christian Belgaux</p>

Av Maria Horvei

Einsemd og straff

Dei med tolmod skal få det Karl Ove Knausgård har lova dei i Ulvene fra evighetens skog.

<p>Foto: Nina Rangøy/Forlaget Oktober</p>

Av Marius Emanuelsen

Det andre raseriet

Linn Ullmanns Jente, 1983 tar opp tråden der De urolige slapp. Romanen kretser hvileløst rundt svik, raseri og kunstens potensielt helende kraft.

<p>Linn Ullmann, 2021. Foto: Kristin Svanæs-Soot/Forlaget Oktober</p>

Av Maria Horvei

Å vere eller ikkje få vere

Kajsa Ekis Ekman, ein av Sveriges «mest allsidige intellektuelle», leverer ei einsidig framstilling av det nye synet på kjønn.

<p>Kajsa Ekis Ekman. Foto: Joel Nilsson/Bokförlaget Polaris</p>

Av Jenny Moi Vindegg

Forfriskende forvirring

Med Jordverv har Simen Hagerup skrevet en fantasyroman som fenger og frustrerer.

<p>Simen Hagerup. Foto: Christian Ditsch</p>

Av Maria Dorothea Schrattenholz

«01.01.2021–31.12.2021»

Et leilighetsdikt i anledning årets slutt.

<p>Maria Dorothea Schrattenholz. Foto: Baard Henriksen/Forlaget Oktober</p>

Av Nils Henrik Smith

Me spole te di slåst!

Håpet var raudgrønt då sonderings-kameratane samla seg ved Hurdalssjøen sine breidder. Men dramaet munna ut i eit beckettsk meiningstap.

 

<p>Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre på Hurdalsjøen Hotell. På veggen i bakgrunnen: <em>Relief</em> <em>i stål</em> av Jørleif Uthaug. Foto: Terje Pedersen/NTB</p>

Av Frode Grytten

2021: Ein valkampodyssé

Politikarane har gitt folket sitt ja. Vil folket gi seg over til politikarane? Dette er forteljinga om den fem veker lange jakta på 3.876.200 nordmenn over 18 år.

<p>Alle foto: Helge Skodvin</p>

Av Tor Eystein Øverås

Gi blaffen. Gi fullstendig blaffen!

Romantenkeren Dag Solstad ved 80.

<p>Dag Solstad. Foto: Baard Henriksen/Oktober</p>

Av Marjam Idriss

En afrikaner (ikke Gustavus Vassa)

Om bruk av flertall i antirasistisk litteratur, fra The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano (1789) til Norge i dag.

<p>Portrett av (trolig) Olaudah Equiano. Oljemaleri av ukjent kunstner. Tilhører Royal Albert Museum i Exeter. For mer om bildets historie, se <a rel="noopener" href="http://slaveryimages.org/s/slaveryimages/item/2686" target="_blank">Slavery Images</a>.</p>

Av Thomas Karlsen

Når katedralen kollapser

Den katalanske fotballklubben, drømmefabrikken og tankesmien FC Barcelona er i ferd med å gå tom for både penger og ideer. Men det blir i alle fall litteratur av det.

<p>August, 2021. Lionel Messi fjernes fra fasaden av FC Barcelonas hjemmebane Camp Nou. Foto: Mathias Oesterle/Zuma Press/Scanpix</p>

Av Jan Grue, Camara Lundestad Joof

Det usynlige arbeidet

Camara Lundestad Joof og Jan Grue om hva som skal til for å møte aksept fra storsamfunnet som funksjonshemmet og som synlig minoritet.

<p>Camara Lundestad Joof (foto: Maria Gossé/Samlaget) og Jan Grue (foto: Anne Valeur/Gyldendal).</p>

Av Carline Tromp

Over grensen

Et strengt nødvendig reiseessay.

<p>April 2020. SAS-flåte plassert i langtidsparkering på Oslo lufthavn Gardermoen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB/Scanpix</p>

Av Mattis Øybø

Hitlers fis

Hva vil det si å være en del av historien? Hvordan lever den gjennom oss? Hvilke spor legger den igjen? Mattis Øybø går til kroppen for å finne svar.

<p>Adolf Hitler møter det tyske folk i 1933. Foto: The Print Collector/Scanpix</p>

Av Nina Bahar

Forbi stereotypiene

Hva om litteraturen kunne gjort mer for flere av oss?

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Maria Horvei

Spenning og keisemd

Kor flatt språk er ein overraskande slutt verdt? Det må vere opp til lesaren av Aslak Nores nye roman Havets kirkegård å vurdere.

<p>Aslak Nore. Foto: Agnete Brun/Aschehoug</p>

Meld deg på Vinduets nyhetsbrev!

Redaktører:
  • Simen V. Gonsholt og Ola Innset
Kontakt:
  • vinduet@vinduet.no
Utgiver:
  • Gyldendal Norsk Forlag
  • Redaktører: Simen V. Gonsholt og Ola Innset
  • Kontakt: vinduet@vinduet.no
  • Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag