Dette er sånn Norsk-amerikansk litteraturfestival (2012-2016) endte: Ikke med et smell, ikke med et klynk, men med en svanesang for det store, mannlige geniet og – helt uavhengig av det – en plutselig tårevåt scene i en fullsatt sal.

Janet Malcolms forfattarskap var drive av spørsmål om moral. Slikt blir ein ikkje nødvendigvis populær av, som hennar no norgesklare bok Journalisten og morderen i si tid demonstrerte.

I sin faste spalte anbefaler Hanna Stoltenberg en håndfull nye, eldre og av praktiske årsaker gjerne korte bøker. Denne måneden røk hun på en smell.

Ane Hjort Guttus film Manifest viser at kunstnere har noe til felles med sykepleiere.

Et riss av skøytesportens særskilt moderne system, slik som Dag Solstad – og stadig færre med ham – ser det.

Linn Ullmanns Jente, 1983 tar opp tråden der De urolige slapp. Romanen kretser hvileløst rundt svik, raseri og kunstens potensielt helende kraft.

Møt forfatteren Joshua Cohen: kranglefant, hvileløs innholdsprodusent og litterær arveprins i to amerikanske kongerekker.

Seier denne fabelen noko viktig om vår tid som moderne vaksen dikting stotrar og stammar for å få sagt, og likevel berre ein sjeldan gang rører ved? (Fra Vinduet 3/1965)

Om brytninger i kristendommen med moderne ateisme. (En posthumt publisert tekst.)

Joachim Trier og Eskil Vogt er to kunstnere som er glad i byen sin, og mennesker som er glad i byen sin, skal man være glad for. Men kjærlighet kan også gjøre blind.

Vi er mange som lurer på om man ikke skulle lagt ned filmindustrien i Norge. Ikke på grunn av filmene, skjønner du. Men for å slippe den jævla filmdebatten. (Fra Vinduet 2/2000.)

Fra Oslo til New York, fra «et slags Utopia» til en følelse av at «det var noe i luften som ikke var helt okei». Dette er historien om Norsk-amerikansk litteraturfestival i årene 2013 til 2016.

Et utdrag fra Ingvild H. Rishøis nye roman Stargate. En julefortelling.

Dei med tolmod skal få det Knausgård har lova dei. Maria Horvei har meldt hans nye roman Ulvene fra evighetens skog.

En prosatekst fra arkivet, skrevet etter togbrannen i Åsta i januar 2000. 

I den anledning: En bruksanvisning, en arkivstudie, en programerklæring og en god porsjon vindusmetaforikk.

Åpningsmonolog til Camara Lundestad Joof sitt første stykke som Nationaltheatrets husdramatiker.

Camara Lundestad Joof og Jan Grue om hva som skal til for å møte aksept fra storsamfunnet som funksjonshemmet og som synlig minoritet.

Samtykket av Vanessa Springora er en viktig bok, men er det en god bok?

Ny, månedlig spalte: Hanna Stoltenberg anbefaler nye og gamle bøker, ofte – om ikke for enhver pris – av den korte sorten.

Håpet var raudgrønt då sonderings-kameratane samla seg ved Hurdalssjøen sine breidder. Men dramaet munna ut i eit beckettsk meiningstap.

Om bruk av flertall i antirasistisk litteratur, fra The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano (1789) til Norge i dag.

Et intervju med Per Petterson om intuisjon, komposisjon og AKP(m-l).

Kor flatt språk er ein overraskande slutt verdt? Det må vere opp til lesaren av Aslak Nores nye roman Havets kirkegård å vurdere.

For å forhindre at utenlandske forskere i Norge blir en byrde for våre universiteter, eller vårt land, og for å gjøre dem nyttige for vår offentlighet, har professor Michael Lundblad et forslag.

Den katalanske fotballklubben, drømmefabrikken og tankesmien FC Barcelona er i ferd med å gå tom for både penger og ideer. Men det blir i alle fall litteratur av det.

Kajsa Ekis Ekman, ein av Sveriges «mest allsidige intellektuelle», leverer ei einsidig framstilling av det nye synet på kjønn.

Vil du inn i hans verden, må du sette av god tid. Men Korsveien er glitrende tilgjengelig skrivekunst, så tilgjengelig at det kamuflerer både dybden og kvaliteten.

Samtale med Kjell Askildsen. (En tekst fra arkivet, i forbindelse med hans bortgang 23. september 2021.)

En tekst fra arkivet, i annotert versjon.

En tekst fra arkivet, i annotert versjon. 

Romantenkeren Dag Solstad ved 80.

Hanna Dahls fyrste roman stiller vanskelege spørsmål. Er dei vanskelege nok?

Hva vil det si å være en del av historien? Hvordan lever den gjennom oss? Hvilke spor legger den igjen? Mattis Øybø går til kroppen for å finne svar.

Et utdrag fra Priya Bains' diktsamling og litterære debut Med restene av mine hender.

Et strengt nødvendig reiseessay.

Ny bok om gamle ideer: Torbjørn Røe Isaksens konservatisme støtter samfunnsendringer ved å jobbe mot dem.

Politikarane har gitt folket sitt ja. Vil folket gi seg over til politikarane? Dette er forteljinga om den fem veker lange jakta på 3.876.200 nordmenn over 18 år.

Ingen som deltok på den første versjonen av Norsk-amerikansk litteraturfestival forlot festivalen uten å ha fått merker av den.

Hva om litteraturen kunne gjort mer for flere av oss?

Oppsummerer overveldende følelser på en enkel, direkte og poetisk måte.

Et leilighetsdikt i anledning valgdagen.