Av
Anemari Neple

Essay. Fra Vinduet 1/2019.

Av
Anemari Neple

Essay. Fra Vinduet 1/2019.

Anemari Neple

Født 1980. Førsteamanuensis i nordisk littteratur ved Høgskulen i Volda.

1. *

Alf van der Hagen og Cecilie Schram Hoel, «Motgift.» Intervju med Tor Ulven. I Dialoger 2: Åtte forfattersamtaler, 238–287. Oslo: Oktober, 1996, 267.

2. *

Ibid.

3. *

Kjell Heggelund sitert i Janneken Øverland, «En rimelig marginalplass. Samtale om tidsskriftets plass i samtiden». Vinduet 3, 1982. Her sitert fra http://arkiv.vinduet.no/tekst.asp?id=281

4. *

Jan Erik Vold, ibid. Kjell Heggelund og Jan Erik Vold redigerte Vinduet fra 1970 til 1974. Fra 1973 ble redaksjonen utvidet med et forfatterkollektiv bestående av Olav Angell, Johan Fredrik Grøgaard, Ellinor Kolstad og Liv Køltzow. I 1975 overtok Knut Faldbakken redaktørstolen i Vinduet, og den avgåtte Vinduet-redaksjonen fortsatte sitt arbeid i det nystartede Basar.

5. *

Hagen og Hoel, «Motgift», 267.

6. *

Tor Ulven (heretter TU). Prosa i samling. Oslo: Gyldendal, 2001, 179.

7. *

Julio Cortázar, «Fem historier», gjendiktet av Kjartan Fløgstad. Vinduet 24. nr. 3 1970, 194–195.

8. *

Ulven, Prosa i samling, 445.

9. *

Francis Ponge, «På tingenes side», gjendiktet av Einar Eggen. Vinduet nr. 4 1970, 244.

10. *

Ulven, Prosa i samling, 415.

11. *

Hans Arp, Tre dikt fra samlingen 1924 1925 1926 1943, gjendiktet av TU. Vinduet nr. 4 1972, 28–29.

12. *

TU til Vinduet 1972 (udatert). GNF, GH. Tegnsetting etter originalen. Opplysningene ble trykket i redigert versjon i Ulvens presentasjon av Arp, jf. Vinduet nr. 4 1972, 29.

13. *

TU til forlaget 5.6.1980. GNF, RA.

14. *

Hagen og Hoel, «Motgift», 270.

15. *

Hans Arp, «englene på faneflukt summer som sne», gjendiktet av T.U. Vinduet nr. 4 1972, 28.

16. *

Annelita Meinich, red. «Tor Ulven 60: Jan Erik Vold om ham i Kritikertorget 2000». Opptak i NRK P2, Diktafon, 16.11.2013. Sitat hentet ca. 25 minutter ut i programmet.

17. *

«Vinduet, hf. 4/1972 …», oversikt over bidragsytere og utbetalte honorarer (udatert). GNF, GH.

18. *

TU til redaksjonen i Vinduet 4.1.1973. GNF, GH.

19. *

Ibid.

20. *

Brikt Jensen til TU 1.2.1973. GNF, RA.

21. *

Usignert konsulentuttalelse: Roland Sawery (Tor Ulven), En million dikt, 1973. GNF, RA.

22. *

Ibid.

23. *

Hagen og Hoel, «Motgift», 266.

24. *

Også i brevet til Vinduet datert 4.1.1973 oppgir Ulven at han ønsker å trykke diktene sine under pseudonym. (TU til redaksjonen i Vinduet 4.1.1973, GNF, GH.) Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med Solum forlag, og det er derfor umulig å si noe om hvorvidt Ulven også ønsket å bruke pseudonym da han debuterte med Skyggen av urfuglen i 1977. Da Ulven debuterte på Gyldendal i 1980, lyktes det til slutt Sigmund Hoftun å overtale ham til å bruke eget navn. Om denne prosessen, se Anemari Neple En annen verden. Ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap, Oslo: Gyldendal, 2018, 21-25.

25. *

Ulven uttalte seg senere i negative ordelag om debuten Skyggen av urfuglen, en tendens som kan spores allerede i korrespondanse med Sigmund Hoftun i 1980: «En annen sak er at den kommende boken [Etter oss, tegn] kanskje kan regnes som min ʼegentligeʼ debut.» (TU til Sigmund Hoftun 12.5.1980. GNF, RA.) Dette skal imidlertid ikke forstås dithen at debutsamlingen er kvalitativt svakere enn det øvrige forfatterskapet. Den danske litteraturprofessoren Peter Stein Larsen bemerker i en artikkel at tendensen til å avvise egen ungdomsdiktning gjør seg gjeldende hos en rekke forfattere, og advarer Ulvens lesere mot å reprodusere forfatterens optikk: «Selv læser jeg Ulvens forfatterskab som ét, der har en forbløffende konstans, hvad kvalitet angår. Forskyvningen i løbet af forfatterskabet fra en vild rablende surrealistisk stil i Skyggen av urfuglen (1977), til en mere knap, ordfattig og koncentreret stil i Søppelsolen (1989) og videre til kortprosaværkerne fra 1990’erne, skal således ikke anskues som en kvalitativ udvikling, men derimod som en variation, hvor specifikke kunstneriske former til på skiftende tidspunkter er motiverede af forskellige typer af eksistentielt stof.» Peter Stein Larsen, «Tor Ulven og modernismens poetik». I Steinens hvorfor er ditt hvorfor. Om Tor Ulvens forfatterskap, redigert av Ole Karlsen, 17–36. Oslo: Unipub, 2003, 17–18.

26. *

Den første konsulentuttalelsen er ikke bevart i arkivet, men er nevnt i brev fra Sigmund Hoftun til TU 24.8.1979, GNF, RA.

27. *

Ibid.

28. *

Sigmund Hoftun til TU 2.10.1979. GNF, RA.

29. *

Konsulentuttalelse 27.9.1979. GNF, RA.

30. *

Ibid.

31. *

Usignert konsulentuttalelse: «Tor Ulven, Krystallskjelett. Dikt». 27.9.1979. GNF, RA. Konsulenten var Johan Fredrik Grøgaard.

32. *

Chapman, K.G.: «Fra den unge Vesaas’ forfatterskap». Vinduet nr. 2 1970, 111.

33. *

Usignert konsulentuttalelse (Kjell Heggelund): Tor Ulven, Krystallskjelett, 1979. GNF/RA.

34. *

Ibid.

35. *

Sigmund Hoftun til TU 2.10.1979. GNF, RA.

36. *

TU til Gyldendal 11.10.1979. GNF, RA.

37. *

TU til Gyldendal 20.2.1980. GNF, RA.

38. *

Sigmund Hoftun til TU 11.4.1980. GNF, RA. Konsulentuttalelsen som omtales i brevet, er ikke bevart i arkivet.

39. *

Sigmund Hoftun til TU 30.4.1980. GNF, RA.

40. *

Skyggen av urfuglen er ikke nevnt i korrespondansen mellom Ulven og Hoftun før manuskriptet til Etter oss, tegn er antatt. Ulven skriver: «I ditt brev nevner du å ’debutere på Gyldendal’. Det skal vel være med trykk på Gyldendal? ettersom forlaget vel er kjent med at jeg debuterte på Solum i 1977 med ’Skyggen av urfuglen’.» (TU til Sigmund Hoftun 12.5.1980. GNF, RA). Om debutkontrakten, se Bodil Thon til TU 10.6.1980. GNF, RA.

41. *

Hagen og Hoel, «Motgift», 267.

42. *

Borge og Hagerup: Skjelett og hjerte. En bok om Tor Ulven, Oslo: Tiden, 1999, 1.

43. *

Annelita Meinich, red. «Tor Ulven 60». Sitat hentet ca. 25 minutter ut i programmet.