Ylva

Ylva Ambrosia Wærenskjold (f. 1988) debuterte nylig med den hypnotiserende kom hjem når sorgene har løpt forbi. Forlagsspeak: Karin og Heli reiser mellom Oslo, Stockholm og Paris. De haiker, fotograferer, driver omkring. Det er varmt i luften og mellom kroppene deres.Uroen stiger, ømheten glir over i vold. En søster vokser inn i historien, en som trenger deres hjelp. Fortellinger om å elske hverandre blir en måte å holde sammen på, i en verden hvor grensene stadig flyttes. kom hjem når sorgene har løpt forbi er en tett, intens og rystende kjærlighetsfortelling.

Men Ylva. Det er veldig mange bøker som utgis i Norge nå. Hvordan vil du si ditt bidrag til den norske bokheimen kan berike den?

Den er tynn nok til å få plass i bokhyllen. Og så er det viktig å snakke om at den man elsker ofte også er den som slår. Ta hull på det der store ordet elske og gi det konkrete oppgaver. Det er tabubelagt å elske feil, og forhåpentligvis en berikelse om boka forteller hva feil kan innebære.

Har du skrevet din egen katalog- eller bakside-tekst? Om ikke, kan du gjøre et forsøk på det her og nå

Baksideteksten er min egen. Jeg har alltid vært glad i transportstrekk, de er romantiske og saklige på en gang.

Karin og Heli og lillesøster … de glir inn i hverandre, slik byene glir inn i hverandre, som en eneste ustadig, varm og fuktig bevegelse. Ønsker du at boken skal leses som en kjærlighetshistorie, som poesi?

Skal – nei. Kan – ja. Gjerne det.

Ylva Ambrosia Wærenskjold. Navnet ditt høres ut som en febril romanfigur. Ville du skrevet annerledes om du het f.eks. Laila Stien?

Haha. Da måtte foreldrene mine vært noen helt andre.

Du er en del av forfatterkollektivet A.K.R.O.N.Y.M. Kan du fortelle litt om det, og er skrivingen din et resultat av å tilhøre et spesifikt litterært miljø?

Jeg ble invitert til å bidra til en av A.K.R.O.N.Y.Ms publikasjoner, og det er så klart gøy å samskrive med folk man opplever et litterært slektskap med. Skrift er alltid forankret i tid og sted – jeg er nok ikke et resultat av det mer enn alle andre.

Er det noe spesielt ord som går igjen i din bok, og kan du fortelle litt om hvorfor du bruker det ofte? Du, kanskje? Eller jeg?

Jeg er opptatt av pronomen. De rommer posisjon.

Vil den nyvalgte regjeringen påvirke din forfatterklo på noe vis?

Ja.

Er det mulig å lese boken din underveis på et lesebrett eller på telefonen, eller fordrer den ørelappstol, papirduft og tid til ettertanke?

Jeg tror den også er mulig å lytte til? I så fall fordrer det en venn som liker å lese høyt.

Har forlaget satt inn et kriseteam i tilfelle debuten blir mottatt med øredøvende taushet? Føles det sårbart å tre inn i rollen «debutant»?

Oktober har et supert kriseteam. Jeg tror det er med tausheten som med eksponeringsangsten; det eneste man kan gjøre er å bryte den og prøve én gang til. Og én gang til. Men det er klart det er sårbart. Jeg er enten gira eller stressa i forhold til det. Da er det godt å ha bøker å lese. Og svømmehall. Det retter ut nervene igjen når de går i krøll.