Å skjære en bjørn ut av en trestokk

Kjære Vinduet-leser,

Kanskje har du denne uken vinterferie og forlatt «gråværet, Arbeiderpartiet og Dagbladet» (sitat Jens Bjørneboe) til fordel for Syden. Hvis du ikke har det, og kunne tenke deg å bli overbevist om at det var like greit å bli hjemme – eller uansett hvor du er, egentlig – anbefaler vi vår nyligst publiserte tekst: «Tenerife» av Karima Furuseth, et reisebrev fra en tur til den spanske vulkanøya, som startet med et forsøk på å leve seg inn i livsstilen til en norsk motebloggmogul og endte med en identitetskrise uløselig knyttet til en sepiafarget auberginesalat.

Mens Torbjørn Klippenvåg Pettersen, som i fjor høst skrev om skøytesportens betydning i Dag Solstads forfatterskap, har oppsummert vinter-OL i Beijing, under overskriften «Her er so vænt, det kann meg grøta», som opprinnelig er en verselinje i Aasmund Olavsson Vinjes naturlyriske dikt «Drivdalen» – et dalføre i Oppdal hvor det ifølge Vinjes landsmål altså er så vakkert at det er til å grine av – men også dekkende for vår OL-kommentators opplevelse av å se den 25-årige svenske jegersoldaten og sitatmaskinen Nils van der Poel nærme seg den magiske 12.30-grensen på 10 000 meter i Beijing nasjonale skøyteoval.

Som Torbjørn Klippenvåg Pettersen er inne på i sin tekst, la Nils van der Poel noen timer etter sitt OL-gull ut noe såpass uvanlig som et nedlastbart «manifest» på nett: En engelskspråklig PDF kalt «How to skate a 10K», som samler hans tanker om hva som skal til for å bli 10 000-meterløper, supplert med hans komplette treningsdagbok frem mot Beijing. Med sine 62 sider nærmer «How to skate a 10K» seg definisjonen av en bok, og er utstyrt med både epigraf og epilog, men er nok mer henvendt til toppidrettsutøvere og prestasjonssegmentet enn allmennmarkedet, glassklar prosa og en og annen lettbeint parafrase av typen «With great aerobic power comes great anaerobic responsibility» til tross. Den skriver seg kanskje ikke inn i kultbok-kanonen av litterære innsidebetraktninger som kan få deg til å se på en sport med helt nye øyne – som Tim Krabbés roman Sykkelrytteren, Geir Angell Øygardens sosiologiske doktorgradsavhandling Den brukne neses estetikk eller Open, J.R. Moehringers fri indirekte diskurs-biografi om tennisspilleren Andre Agassi. Men den gjør ikke ikke det, heller. For til tider er «How to skate a 10K» direkte eksistensiell.

«I have never skated a 10k without questioning why I chose to become a speed skater», skriver Nils van der Poel.

«I kept in mind that when I set out to break a world record, I set out to achieve what no one else had ever achieved before. I understood that I would not fulfill that goal using means others had already undertaken (…) For the guy on the top of the podium is not like everyone else, and therefore he is, by definition, an outsider.»

Problemet med denne outsidermentaliteten, skriver han, er at han tok den med seg også når han ikke trente, som i henhold til hans såkalte 5-2-metode – trene tungt i hverdagene, hvile i helgen – var 48 timer sammenhengende i uken.

«It was a challenge for me to discover that without my sport I did not have many friends or much meaning in life.»

Så han besluttet å få seg venner, selv om det først distraherte ham:

«Creating value outside of the ice rink decreased the value of the sport in my life (as a teenager the sport meant everything to me, which I do not believe is a good thing), and initially my ambitions within it (….) But, as it became clear to me why and how I wanted to skate, I learned to handle the distractions, I learnt to apply discipline and it made me free. After learning how to master discipline, the meaning I created in my life, outside of my sport, no longer distracted me, instead it made me comfortable with the idea of losing, and so speed skating became much more relaxed and a lot more fun. There was no longer anything to fear.»

Er dette selvsagte innsikter? Transcenderer det grillmiddagseansene med Øystein «Pølsa» Pettersen og Anja Hammerseng-Edin i «Mesternes mester»? Har det overføringsverdi også for ikke-utøveren? Antakelig vil det være ganske individuelt. Men en passasje fra «How to skate a 10K» som for de aller fleste vil ha liten praktisk overføringsverdi, og desto større litterær verdi, er Nils van der Poels utvidede metafor for hvordan man skaper en skøyteløper:

«If I were to sculpt a bear out of a big wooden block I would start off with a chainsaw, making the rough outlines of the bear. Then I would proceed with finer, more precise tools, as I carve out the details of the animal. Finally, I would do the last touches with smoother and smoother sandpaper, up until the sculpture was a work of perfection. This is the principle me and my coaches used when we sculptured me to become a speed skater.»

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset