Den fjerde siden

Kjære Vinduet-leser,

Gratulerer med kvinnedagen, som 8. mars 1917 førte til at den russiske tsaren ble styrtet.

En tanke slo oss midtveis i forrige uke, seint onsdag kveld, underveis i frenetisk faktasjekking for å bringe på det rene om storprins Igor av Kiev (877-945 e.Kr.) også var kjent på norrønt som Ingvar, slik det fremgikk av vårt intervju med Russland-kjenner Geir Pollen, eller snarere som Ingvarr med to r-er, som blant annet Wikipedia vil ha det til, siden Ingvar av Kiev er navnet på en seinere storprins i den russiske fyrsterekka, og altså ikke må forveksles med Igor av Kiev: Hvem i helvete bryr seg?

Om man så får til å trekke en linje mellom 800-tallets Kiev-stat og dagens Russland, som Vladimir Putin tydeligvis gjør – eller påpeker, som Pollen, at den linjen på ingen måte er rak og at Kiev-staten dessuten aldri var «russisk» i utgangspunktet – er det uansett grenser for hvor mye kan begripe seg på Putins beveggrunner for å invadere Ukraina. Det er måte på hva en historisk forståelse kan gi, hva man kan kontekstualisere og analysere seg til. For som Geir Pollen la til (i det som for all del var et veldig klargjørende intervju): Det «går en dyp åre av irrasjonalitet her, til syvende og sist».

Eller som tidligere Vinduet-redaktør Nikolai Kleivan før helgen skrev, i sin åndeløse Morgenbladet-reportasje fra Lviv, om hvorvidt russiske styrker vil komme til å innta den vestukrainske byen: «På den ene siden har Putin sagt at Lviv er en polsk by, og én gang – ifølge den tidligere polske utenriksministeren Radosław Sikorski – skal Putin ha tilbudt ham byen i et vennlig forslag om å dele Ukraina mellom seg. På den andre siden gir det mening at russerne vil prøve å avskjære forsyningslinjene som frakter europeiske våpen til det ukrainske forsvaret. På den tredje siden ville Putin aldri tørre å ty til kamphandlinger så nært på grensen til et Nato-land. På den fjerde siden er mannen gal. Psykopat.»

Det er ikke sikkert man alltid blir noe klokere av å lese seg opp. Men det kan ikke skade å forsøke å gjøre det, heller. Her er det som er nytt på Vinduet.no siden sist – en tekst om noe helt annet, et helt annet sted, så tilbake til Russland og Ukraina:

«Som en tupækk jogurt» av Jenny Moi Vindegg

Anmeldelse av spanske Andrea Abreus romandebut Skydekke, en oppvekstskildring fra Tenerife om jenter i spennet mellom barn og ungdom, i «en tilstand hvor alt deles, begjæres, misunnes, beundres … Å følge dem følge hverandre er til å bli både oppriktig rørt og opprørt av», skriver vår redaksjonssekretær Jenny Moi Vindegg.

«Fanga i systemet» av Maria Horvei

Anmeldelse av Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3, debutromanen til Kira Jarmysj, talsperson for den russiske opposisjonspolitikaren Aleksej Navalny. «Så kan det seiast, fyrst som sist, at dette ikkje er ei bok som fengjer på grunn av litterære kvalitetar», skriver vår faste kritiker Maria Horvei, men «ei eklatant påminning om kor effektivt eit verkemiddel skjønnlitteratur er, med tanke på å gje lesaren innblikk i korleis verda ser ut frå andre ståstader enn eins eigen.»

Fra arkivet: «På sporet av en kommende konflikt» av Martin Paulsen

Et essay om den ukrainske forfatteren og aktivisten Serhij Zjadan – opprinnelig på trykk i Vinduet 1/2016, et temanummer om postsovjetisk litteratur, og nå på nett – om hans roman Vorosjylovhrad (2010), kalt opp etter et tidligere navn på byen Luhansk og kåret til tiårets bok i Ukraina. «Ingen forfattere kjenner Øst-Ukraina bedre enn Serhij Zjadan, og knapt noen evner å beskrive den postsovjetiske tilstanden med samme presisjon», ifølge Martin Paulsen, i dag leder av Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Fra arkivet: «Om ulydighet – og om hva det innebærer å ha en sjel» av Hanna Dahl

En lesning av Jevenij Zamjatins dystopiske fremtidsroman Vi, som ble forbudt av det sovjetiske regimet for 100 år siden, hvorpå Zamjatin i et avhør sa: «Intelligentsiaens oppgave i Russland er å være landets hjerne, og om hjernen ser mangler ved systemet, skal den snakke om dem.» Skrevet av romanforfatter og Forsvarets russiskkurs-alumnae Hanna Dahl, også først publisert i Vinduet 1/2016 og nå på nett.

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset