Det største talentet i norsk litteratur

Kjære Vinduet-leser,

Vår hovedsak denne uken er et intervju med Espen Haavardsholm, en sak som på sett og vis startet med en Facebook-chat jeg (Simen V. Gonsholt) hadde en kveld i fjor høst med Vagant-redaktør Audun Lindholm om Brikt Jensens redaktørperiode i Vinduet (1964-69) – chatting om redaktørperioder: kjerringråd mot høstdepresjon. «Når det gjelder Brikt Jensens periode, er det første jeg kommer til å tenke på Espen Haavardsholms artikler», skrev Audun Lindholm. «Det er noen år siden jeg kikket på dette, men husker ganske godt at jeg tenkte at en mer talentfull ungfole har vel norsk litteratur neppe sett.»

Espen Haavardsholm debuterte litterært, 20 år gammel, i Vinduet 3/1965, med den drømmeaktige novellen «I forstaden». Til samme nummer hadde han også skrevet en «kartskisse i modernismen», et poetologisk essay som avskrev den tradisjonelle, fortellende romanen som «en slags mondent akseptert forlengelse av underholdningsindustrien … den lukter av lik, og føder likegyldighet», på linje med rosemaling, omtrent. Langt mer vital, foreslo han, er den åpne, modernistiske (gjerne drømmebaserte) romanen, «levende nettopp i kraft av sitt forvirrende og konglomeratiske preg – alle dens innbyrdes motstridende holdninger, all dens indre spenning, er i virkeligheten dens største styrke», som tilfellet også er med jazz, la han til. Han avsluttet med å sitere Franz Kafka, bortsett fra at han ikke sa hvem det var han siterte, han hadde tross alt kalt essayet «Om lignelser», som nesten er identisk med tittelen på et novellefragment av Kafka – folk får bare legge sammen to og to, tenkte vel den 20 år gamle Espen Haavardsholm.

Og slik det har seg, handler hans nettopp utgitte bok Utfor, med undertittelen En roman fra 1960-tallet, om den fascinerende dannelsesreisen til norsk litteraturs kanskje mest talentfulle ungfole. Bare at den er fortalt gjennom hans autofiktive alter ego Nils Hå, som 15 år gammel, lik forfatteren i sin tid, blir sendt til en sommerleir for begavet ungdom i New York, hvor han blir eksponert for James Baldwins essayistikk og Emily Dickinsons poesi, moderne jazz og Museum of Modern Art. Vel hjemme i Oslo føler han at han «er blitt slukt av den hvite hvalen og spytta ut igjen», og slik ble, kort fortalt, Espen Haavardsholm Espen Haavardsholm.

I tillegg til intervjuet med ham, titulert «Portrett av kunstneren som ung mann», har vi lagt ut hans første Vinduet-essay, «Om lignelser», samt hans foreløpig siste, «Intimitetstyranni?» fra Vinduet 3/2007, hvor han gir en kartskisse i autofiksjonen, eller den skandinaviske tendensen til å skrive romaner «i gråsonen mellom det faktiske og fiktive».

Nytt siden sist på Vinduet.no er også «Penger snakker», en personlig tekst i vår pågående serie om «litteraturens materielle strukturer», signert poeten Lars Haga Raavand, og «Narraktig narrativ», en kommentar fra historiker Frode Sæland til «Preteritum maskin», min kollega Ola Innsets tekst fra januar om Marte Michelet-debatten og den norske holocaustforskningen. Vi har i den anledning samlet debattstoff på en egen side.

Til slutt vil vi gjerne invitere deg til vårt kommende Vinduet-arrangement, torsdag 31. mars klokka 19 i Gyldendal-huset på Sehesteds plass i Oslo.

Program:

Sint, ung kvinne: Frode Grytten innleder om den britiske dramatikeren Shelagh Delaney.

Tidsskrifter og forlag: Astrid Sverresdotter Dypvik (Syn og Segn) og Christian Kjelstrup (Samtiden) diskuterer et medium i endring med Simen V. Gonsholt.

Mellom marked og støtteordninger: Kulturminister Annette Trettebergstuen i samtale med Ola Innset om statens rolle i kulturlivet.

Arrangementet er også på Facebook (men vil ikke foregå der).

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset