Det uoppløselige episke element i Stange i perioden 1978–1979

Kjære Vinduet-leser,

I 2016 førtidspensjonerte Olav Løkken Reisop (f. 1980) seg som dagsavisanmelder, i form av et personlig essay i Bokvennen Litterære Avis (3/2016), hvor han gikk i rette med sin slakt i Dagbladet av Dag Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, som Reisop (eller desken, da) tre år tidligere avskrev som «Ubegripelig kjedelig». Reisop hadde ikke fundamentalt skiftet mening om boken siden den gang – han mente fortsatt den var kjedelig, men begripelig kjedelig – han hadde derimot mistet troen på dagsavisanmeldelser, som «i dag ikke kan være noe annet enn en minimal kritikk, et kjapt ja eller nei – altså motbydelige forbrukerrapporter.» Han konkluderte: «For min egen del skal jeg fortsette å lese, ord for ord, gjøre meg noen notater i margen, drikke en kopp kaffe i sola, og nyte, virkelig nyte tanken på at jeg ikke lenger er bokanmelder.»

Siden har han flyttet ut i skogen i Hurdal, hvor hans nye, tredje roman Skriverholmen (Flamme Forlag) foregår. Vår anmelder Marius Asp ble så berørt av boken at han vurderer å revurderere sin posisjon, annammet fra den kanadiske komikeren Norm Macdonald, at «nothing good ever happens in the woods». Les Marius Asps anmeldelse «Bygda slår tilbake» her.

Vi har også en ny tekst om en annen desentralisert bevegelse, kulturarbeideren og forfatteren Ingeborg Refling Hagens livsprosjekt Suttung. «Vi ere en nasjon vi med», opprinnelig en sang skrevet av Suttungs husgud Henrik Wergeland, er nå også tittelen på en reportasje skrevet av Vinduet-redaktør Simen V. Gonsholt (ergo meg), om bevegelsen som ettertrykkelig har formet representanter for både den norske kongefamilien og norsk standup, for å nevne noen, og ifølge tidligere statsminister Einar Gerhardsen rett og slett skapte et «mer frigjort og høyreist folk».

Det har riktig nok vært stillere rundt Suttung etter Ingeborg Refling Hagens død i 1989: Hennes barndomshjem Fredheim på Tangen i Stange kommune, som på et tidspunkt både var kunstnerkoloni, teaterscene, internat, forlagshus og siviltjenestested, har blitt omgjort til et kulturhus, hvor virksomheten er trappet noe ned. Men bevegelsen lever – og ikke minst leser – videre i mer uformelle former.
Du kan lese «Vi ere en nasjon vi med» herfra, og i fall teksten skulle inspirere til ytterligere fordypning, følger nedenfor litteraturen som ble lest morgen og kveld av Ingeborg Refling Hagen og hennes fastboende elever på Fredheim i ett av deres semestre (også kalt «leseår»), nærmere bestemt fra høsten 1978 til sommeren 1979. Listen er mer eller mindre kronologisk og samlet av Suttung-veteranen Mette Elise Nordrik, til et hefte for Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. (Obs! I Suttung-bevegelsen praktiserer man som regel høytlesning i plenum, men man sitter ikke bare i sirkel og lytter, man kan parallelt binde bøker eller lage blomster av krepp-papir, for eksempel.) «Og som alltid», som det heter til slutt i heftet dette er sakset fra, «inspirasjonen til videre lesing, tilbake i tid, eller frem i tid, den kommer»:

Menneskenes sak av Milada Blekastad, Helten av Harald Kidde, De elendige, Mannen som ler og Havets arbeidere av Victor Hugo, Klokkene, Strenge tider, Fårekyllingen ved arnen og Et julekvad i prosa av Charles Dickens, Johannesevangeliet av Johannes et al, Nattevakten av Henrik Pontoppidan, Bryllupet i Genua og novellene «Gauken grå» og «Fele-Åsmund» av Hans E. Kinck, Brand av Henrik Ibsen, Kong Johan av Shakespeare, 1793 av Victor Hugo, De to byer av Charles Dickens, Notre Dame de Paris av Victor Hugo, Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij, Törnrosens bok av Carl Jonas Ludvig Almqvist (utdrag), Det tapte paradis av John Milton (innledningen), Mennesket av Henrik Wergeland (utdrag), Det blir ikke noen Trojanerkrig av Jean Giraudoux, Henrik Wergelands prekener, Fra en forfatters dagbok og «Pusjkins tale» av Dostojevskij, Apostelen Johannes og Antikristen av Frederic Farrar, Idioten av Dostojevskij, De salige av Harald Kidde, Møllen ved Floss og Adam Bede av George Eliot og Amtmandens Døttre av Camilla Collett.

Og for en fullstendig reenactment, lag den klassiske Fredheim-retten myssmørvelling: Kok en klump med surprim ut i vann. Hiv på en jevning av byggmel, rørt ut i melk. Og om en vil, litt brunost. Server med en fløteskvett. Litt sukker kan også komme godt med.

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset