Eplejuicestyrting og overskridelse

Kjære Vinduet-leser,

Det er en intensiv fase av bokhøsten vi er inne i, som er noe av grunnen til at dette nyhetsbrevet er to dager forsinket. Men vi har i alle fall tre (eller fire, litt avhengig av hvordan man teller) nye tekster på Vinduet.no:

Musikk-og litteraturkritiker Marius Asp, som sist skrev om Olav Løkken Reisops roman Skriverholmen for Vinduet, har anmeldt Xiania 1 [«Christiania», ikke «eksiania» eller «zania»], første bok i Lotta Elstads romanserie fra 1920-tallets Oslo, som han beskriver som «en saktebrennende dannelsesroman med skitt under neglene». Les Marius Asps anmeldelse under overskriften «Babylon Oslo» (som minner oss på: nå må fjerde sesong av Babylon Berlin komme snart, NRK!).

I tillegg har Vinduets faste teaterkritikerderduo Live Lundh og Anna Marie Nesheim skrevet om Jeg er SYLv [sic], Cecilie Løveids nye Nationaltheatret-stykke om Sylvia Plath, som kombinerer Plaths «poetiske, destruktive skaperkraft og Cecilie Løveids lek med skjebne og underbevissthet. Det er både komisk og fantastisk å se», begynner ingressen.

Les «Den døde piken og sølvet» av Anna Marie Nesheim og Live Lundh.

Og mandag denne uken holdt den tyrkisk-amerikanske New Yorker-skribenten og Wesleyan-professoren Merve Emre et spesialskrevet foredrag under Vinduets arrangement i Hamsunsalen til Gyldendal. Foredraget, kalt «Kritikkens funksjon akkurat nå», kan nå også leses på Vinduet.no, i oversatt eller original, engelskspråklig versjon.

Merve Emre rakk i løpet av sitt besøk en hel liten turné blant Oslos kulturinstitusjoner: dagen før Vinduets høstfest overvar hun en visning av Oresteia, Jon Fosses nye Aiskylos-gjendikting, hos Det Norske Teatret; dagen etter holdt hun åpningsforedraget under Nasjonalbibliotekets todagers Jon Fosse-seminar, kalt simpelthen «Litteratur, teater – eit seminar om Jon Fosse sin forfattarskap».

De to foredragssituasjonene hadde en del fellestrekk: Dunkelt og delikat belyste auditorier i vakre bygg, en salig blanding av akademikere, kritikere, pensjonister og studenter i publikum, og skyhøyt nivå på spørsmål/svar-seansen (det var bare merkbart mer snakk om «parataktisk transposisjon» i Nasjonalbiblioteket-Q&A-en). Begge eksempler, kan man tenke, på hva Merve Emre i sitt Vinduet-foredrag (hvor hun siterer Toni Morrison) omtaler som litteraturens «offentlige liv», definert som rom som «forblir frie og åpne for alle, og som har en atmosfære kjennetegnet av vennligsinnet, gjensidig utveksling», hvor «'student-borgere' i alle aldre […] vet at de er velkomne til mer enn å betale en billett eller applaudere. De er velkomne som samtalepartnere, som skapere av kritikk og forkjempere for litteratur i deres egen rett, på deres egne vis.»

Ingen av arrangementene var imidlertid kanskje helt hva Merve Emre mot slutten av sitt Vinduet-foredrag – «hvis jeg får fantasere litt», ber hun – beskriver som en visjon om «et kollektivt prosjekt for kritikk» som kan «krysse kontinentene og oseanene, språkene og institusjonene som skiller oss.»

Men jeg har et sterkt minne om et slikt kollektivt prosjekt, som Merve Emre selv var medvirkende til. 1. april 2021, ett år inn i koronapandemien, inviterte det amerikanske magasinet Bookforum til et gratis Zoom-arrangement, i anledning deres nye papirutgave. Den var frontet av et bredt anlagt essay av norgesvennen Christian Lorentzen, hvor han argumenterte for at «karrierisme» – skruppelløs jakt etter karriere, ifølge Det norske akademis ordbok – er blitt «den dominerende stilen i amerikansk litteratur». Han var ledsaget i Zoom-samtalen av Bookforum-redaktør Michael Miller, akademikeren Jane Hu, den indisk-amerikanske romanforfatteren Karan Mahajan og Merve Emre, som på den tiden hadde et fellowship ved det tverrfaglige instituttet Wissenschaftskolleg zu Berlin i Tyskland. Zoom-samtalen var berammet til syv om kvelden, New York-tid, som betød at klokken allerede var passert midnatt hos henne i Berlin. Arrangementet ble i tillegg utsatt av at Christian Lorentzen ikke klarte å logge på Zoom, og da han omsider gjorde det, noen minutter uti, krasjet han tilsynelatende hodet inn i skjermen, som satte tonen for det som fulgte: En påfallende løssluppen og avvæpnende samtale om store, litterære temaer.

Mens videooverføringen pågikk, oppsto en parallell diskusjon i det løpende kommentarfeltet, hvor mange av Bookforums øvrige faste skribenter livekommenterte seansen, og de fem på skjermen innimellom hoppet inn i chatten, mens de samtalte seg imellom. (Det var blant annet en kommentarfeltdiskusjon om at karrierisme og forfatterstrategier ikke er noe nytt i amerikansk litteratur, Mark Twain fotomanipulerte tross alt skrævet sitt i sin tid, ble det hevdet.) Snippen ble etter hvert så løs at Christian Lorentzen tente seg en røyk, hvis ikke flere, og Merve Emre tok fram en literkartong eplejuice, noe som kanskje ikke lyder like overskridende på papiret, men måten hun formelig chugga apfelschorle på, forsterket bare feststemningen ytterligere. (Som hun sa på mandag, da jeg spurte om hun hadde noen minner av seansen: «Jeg følte meg klar for å gå på [den legendariske Berlin-klubben] Berghain etterpå.»

Det føltes vel å merke ikke som en lukket fest; det føltes som en fest som alle som var på Zoom, deltok i, intimt og inkluderende på samme tid – et koronasubstitutt som vokste til en veritabel koronapakke. Intimt var det for så vidt bokstavelig talt også: Det var aldri mer enn drøyt 100 påloggede, som kan ha vært et omen om hvorfor Bookforum, da deres søstermagasin Artforum fikk nye eiere, kort tid etter, ble useremonielt lagt ned.

Men nå er Bookforum tilbake, med magasinet The Nation som ny utgiver, under dets nyutnevnte president (og Klassekampen-spaltist og Jacobin-grunnlegger) Bhaskar Sunkara. Comebacknummeret av Bookforum er ute nå, det ser helt likt ut som før, redaksjonen og den markedsledende stoffmiksen er også til å kjenne igjen, og man får bare håpe at de ikke har gitt opp (å forsøke å logge seg på) Zoom.

For øvrig fortsetter denne ukas kulturkalender blant annet med Norsk-amerikansk litteraturfestival på Litteraturhuset i Oslo, som starter i ettermiddag, i regi av Frode Saugestad og nettavisen Tidens Ånd. For fullt program, se lenke. Vi har dekket denne festivalen behørig tidligere (her, her og her), denne gang er Vinduet invitert til å delta i en samtale om tidsskrifter med medarrangør Audun Vinger og det britiske pocketmagasinet Grantas nye amerikanske redaktør Thomas Meaney, den samtalen innleder morgendagens festivalprogram klokka 17, så har vi nevnt det også.

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset (perm.)