Fra 1814 og fram til i dag

Kjære Vinduet-leser,

Vi har denne uken et nytt forfatterintervju, et nytt essay, en nydigitalisert arkivtekst og så har vi et par punkter under eventuelt. (Vår eier Gyldendal har også en ny nyhetsbrevklient, som gjør at dette muligens vil se litt annerledes ut på skjermen enn før, det får bare gå seg til.)

Fredrik Stenhjem Hagen, poet og lektor ved Høgskulen på Vestlandet, skriver i «Det angår også deg» om hvordan det kan ha seg at litteraturen om holocaust først ble skrevet og lest på andre halvdel av 1970-tallet, og i Norge i form av boken fra 1976 som hans essay tar sin tittel fra, den norskfødte jøden Herman Sachnowitz’ ildvitneskildring (skrevet sammen med Arnold Jacoby) fra de tyske konsentrasjonsleirene. «Hva er det så med akkurat dette tidspunktet», spør Fredrik Stenhjem Hagen, «som gjør at interessen for folkemordet på jødene plutselig dukker opp og plutselig fanger massenes interesse?» Les hans essay herfra.

Og så debuterer tidligere magasinjournalist og NRK-programleder Emma Clare Gabrielsen som Vinduet-skribent med «Barn som rynker», et stort intervju med romanforfatteren og filmskaperen Dag Johan Haugerud. Intervjuet er foranlediget av en impromptu nettkampanje intervjueren startet for å få flere til å lese Haugeruds 2011-roman Hva jeg betyr, men samtalen handler blant mye annet om hans øvrige forfatterskap, hans kommende filmtrilogi og deres respektive erfaringer med og i helsesektoren. Det intervjuet ikke handler om, er Haugeruds mangeårige fanzineprosjekt Amatør, selv om Emma Clare Gabrielsen i en fotnote bemerker at det var dette hun stilte flest spørsmål om. Men som hun også påpeker, var Amatør faktisk gjenstand for en egen artikkel tilbake i Vinduet 1/2001, hvor daværende Vinduet-redaktør John Erik Riley intervjuet Dag Johan Haugerud og hans medredaktør Kjartan Helleve om deres blad, som ble startet som en «reaksjon på hvor mye pisspreik det er der ute». Dette intervjuet kan nå for første gang leses på nett herfra.

Amatør, derimot, er verken tilgjengelig i ordinært løssalg eller på nett, og etter en hektisk koronatid, da bladet kom ut månedlig, er det for øyeblikket «i hiatus», ifølge Kjartan Helleve: «Alltid nytt nummer på gang, berre litt usikkert når det kjem», legger han til per sms. Hvis man i mellomtiden ønsker å lese seg opp på backkatalogen, er det bare å ta kontakt med ham direkte, fra hans nåværende posisjon som leder av den uavhengige språkorganisasjonen Kringkastingsringen; han vil formodentlig være velvilligheten selv, han ble tross alt en gang omtalt, i Erlend Loes ekspedisjonsroman L, som «så grei at det kunne ha noe for seg å børsnotere ham».

I nyhetsbrev nummer 69 («Den engelske kanal») omtalte vi et John Berger-temanummer av det britiske tidsskriftet Critical Quarterly, som blant annet Vinduets foregående redaktør Maria Horvei har bidratt til. Hele tidsskriftet er nå fritt tilgjengelig på nett og kan leses herfra.

Og i anledning morgendagen avslutter vi ukens nyhetsbrev med et utdrag fra Maria Horveis Tarjei Vesaas’ debutantpris-nominerte roman Gratulerer med dagen (Gyldendal, 2022), som blant annet handler om historiestipendiaten Birger, som returnerer til hjembygda i anledning det ærefulle oppdraget det er å knytte forbindelseslinjer fra 1814 og fram til vår egen tid – altså holde 17. mai-tale – og forbereder seg med følgende indre monolog:

«Ikkje at han ville snakke dei etter munnen! Slett ikkje, det ville vore svært lite likt ein Wergelands arvtakar. Men som utflyttar som hadde tatt seg ei langhelg fri for å vende tilbake til bygda i høve nasjonaldagen, var han medviten om faren for å bli skulda for arroganse, for å vere verdsfjern eller, gud forby, for overdrive konsum av kaffe latte. Han ville gjerne treffe ein balanse der han drog linjene mellom det avgrensa vesle bygdesamfunnet både han og tilhøyrarane hadde vakse opp i, og den skiftande, moderne verdsordenen dei alle var omslutta av. Han ville snakke til dei på ein måte som gjorde det klart, ein gong for alle, at han var éin av dei.

Berre smartare.»

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset