Hakkemat á la Janet Malcolm

Kjære Vinduet-leser,

Jeg heter Simen V. Gonsholt og håper du er klar for litt skrolling. I morges publiserte vi Maria Horveis anmelderessay om den amerikanske magasinjournalisten Janet Malcolm (1934-2021) og hennes bok Journalisten og morderen, nettopp utgitt av Fanfare forlag og første verk oversatt til norsk fra «eitt av dei beste og mest særmerkte forfattarskap i den amerikanske litterære journalistikken», som det står i dagens essay.

Så vil jeg tipse om tre relativt ferske arkivtekster som nå er tilgjengelig på nett: En samtale mellom fem tidligere Vinduet-redaktører, som sto på trykk i sommerens jubileumsnummer (og ble omtalt i vårt første nyhetsbrev), i likhet med tidligere gjesteredaktør Nikolai Kleivans essay «Internett er et fysisk format», som blant mye annet populariserte begrepet «kabelbevissthet» og i forrige uke fikk fornyet aktualitet, da tre kilometer savnet sjøkabel ble funnet langs norskekysten. Og som et søsterverk til «En sann svir», forrige helgs essay om Dag Solstad og skøytesporten, kan man på Vinduet.no nå også lese «Dødens posisjon», et intervju med Dag Solstad fra Vinduet 2/2011 om travsport, gjort av daværende Vinduet-redaktør Audun Vinger. (Et intervju som i sin tur kan leses som et søsterverk til «Riks-Toto», som var tittelen på hans Dagens Næringsliv-anmeldelse av Toto-konserten på Biri Travbane i 2010.)

Og så har min redaktørkollega Ola Innset, under tittelen «Kunst som velferd», skrevet om videokunstneren Ane Hjort Guttus kinoaktuelle kortfilm Manifest, som handler om en pedagogisk geriljaaksjon ved en (ikke helt) fiktiv norsk kunsthøyskole. På et tidspunkt i filmen dukker et «Maskorama»-lignende uglemenneske opp. I teksten dukker blant annet Immanuel Kant, Friedrich Hayek, Friedrich Schiller, Trygve Skaug, Jo Nesbø, Sand-brødrene og «Sløseriombudsmannen» opp.

En annen som gjerne skrev om kunstfeltet, var Janet Malcolm. «A Girl of the Zeitgeist» er tittelen på en magasinreportasje fra 1986, som – foruten reportasjen som ble til boken Journalisten og morderen – kanskje er hennes mest kjente. «Jenta» i tittelen er Ingrid Sischy (1952-2015), daværende redaktør for det amerikanske kunsttidsskriftet Artforum, som Janet Malcolm fulgte gjennom ett år. Reportasjen ble serialisert over to utgaver av The New Yorker (den er siden samlet i boken Forty-One False Starts), og er et gruppeportrett av praktisk talt hele datidens kunstscene i New York, men det er særlig én beskrivelse teksten huskes for: Måten Ingrid Sischy kutter tomater på.

Maria Horvei, som av og til anmelder kunst for Artforum, er inne på det i sitt essay: «Malcolms evne til å fange essensen av ein person – slik ho såg han – gjennom å skildre utvendige fakter og utføring av daglegdagse gjeremål, var med rette berykta», skriver hun, og nevner hvordan Sischys klønete håndtering av en grønnsakskniv leder Janet Malcolm til konklusjonen at hennes intervjuobjekt «er mindre redd enn noen jeg noen gang jeg har møtt for å bruke unødvendig energi.» (min overs.)

I og for seg kanskje ikke noen karakterbrist, men som den britiske kunstskribenten Brian Dillon har påpekt, er passasjen «classically Malcolmian» for hvordan hun bruker en mikroobservasjon til å tegne et psykologisk portrett: Det er ikke bare tomater, men personligheten til Sischy som ender med å bli «hakket opp» – hun blir blottstilt som naiv, overivrig, «enkel». Mot slutten av reportasjen nevner Janet Malcolm at Ingrid Sischy sier hun «frykter at jeg ikke forstår henne»; realiteten, medgir Malcolm, er at hun nok har mistet interessen for sitt intervjuobjekt. Og det gikk tilsynelatende bare nedover fra det øyeblikk Ingrid Sischy «tok en liten skjærekniv og, på den mest ineffektive måten tenkelig, med pinefull treghet, fylte en salatbolle, småbit for småbit, med kuttede tomater. Åpenbart hadde ingen lært henne teknikken for å kutte grønnsaker, men dette hadde på ingen måte avskrekket henne fra å gjøre det på hva enn vis hun kunne eller hindret henne i å nå sitt mål.»

Men akkurat hvordan hun kuttet tomater, og hva hun gjorde feil, det står det ingenting om. Så det er mange gode grunner til å lese Janet Malcolm. Den nagende tvilen som vil hjemsøke deg hver gang du tilbereder taco, er ikke en av dem.

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset