Hyperkultur eller katarsis

Kjære Vinduet-leser,

Ukens nyhetsbrev kommer for muligens første gang på en fredag og har i den anledning mer av et magasinformat.

*

Hadsel kommune i Vesterålen i Nordland opererte en stund med det uimotståelige turistbrosjyre-slagordet «Du drar ikke til Hadsel for å drikke caffé latte, men vi har det også»: Det var likevel overraskende at den amerikanske musikeren Zach Condon, bedre kjent som enmannsorkesteret Beirut, skulle flytte til kommunen og kalle opp sitt nye album etter den. På den annen side, Zach Condon har gjennom sine foregående album brukt store deler av Europa som personlig moodboard – først med sanger om Tyskland («Prenzlauerberg», «Brandenburg»), deretter franske havnebyer («Le Havre», «Cherbourg», «My Night with the Prostitute from Marseille») så sydligere strøk («Corfu», «Gibraltar») – kanskje var det bare et spørsmål om tid før han trakk nordover.

I «Melankoliens vingespenn», et lese- og lyttestykke skrevet opp mot utvalgte låter på Beiruts nye album, forteller Teresa Grøtan, festivalsjef for Bergen internasjonale litteraturfestival, hva det var som førte Zach Condon til Hadsel: Det var pumpeorgelet på hytta til foreldrene hennes. Grøtan, som er oppvokst i Hadsels administrasjonssentrum Stokmarknes, skriver videre om hva det er med Hadsel – med fargene, fuglene, fiskene, menneskene – som gjør kommunen, for å si som det prøvede nettmagasinet Pitchfork om Beiruts nye album, «thoroughly cathartic».

Les «Melankoliens vingespenn» av Teresa Grøtan herfra.

PS. Lenge før hun ble sjef for Bergen litteraturfestival, var Teresa Grøtan medredaktør for Arne Garborgs allmennkulturelle tidsskrift Syn og Segn, hun vikarierte i nærmere to år for den daværende redaktørduoen Hilde Sandvik og Marit Eikemo – først for den ene, så den andre – og var co-redaktør for sitt første nummer for ganske nøyaktig 20 år siden. Syn og Segn 2/04 var forsideillustrert med et fotografi av en mann i bunad på motorsykkel langs en norsk fjordarm – bildet ble, nesten overflødig å legge til, tatt av Helge Skodvin – og slo an tonen for et temanummer om det norske, sett utenfra: Selv skrev Teresa Grøtan om den internasjonale bosetningshistorien på nordlandsøya Røst («så jeg har på en måte gjort det samme alltid», påpeker hun, apropos sin første Vinduet-tekst), andre artikler handlet om «Peer [Gynt] sett frå Persia» og «Kolonien Finnmark». Nummeret, som stikker seg ut i en generelt interessant redaktørperiode, er i dag utsolgt fra forlaget, men for den som vil vite mer om det indre livet i dengang Bergen-baserte Syn og Segn, anbefales Tekstallmenningens nye, månedlige podkast «KLARTEKST», ledet av Silje Heggren (sist sett i nyhetsbrev nr. 91). I første episode snakker hun med tidligere Vagant-medredaktør Eirik Vassenden og nåværende P2-programleder Hilde Sandvik om deres gamle felleskontor i Nygårdsgaten 2A, det bergenske tidsskriftmiljøets locus amoenus på tidlig 2000-tall. Vel verdt en time av din tid – du vil ikke savne svensken og dansken ett sekund.

*

Ukens andre nye tekst er «Et lite blaff i hyperkulturen» av Carline Tromp, som sist skrev for Vinduet om å krysse landegrenser i koronapandemien. I sin nye tekst er hun tilbake i pandemitid, med «et stykke samtidsarkeologi», det vil si et intervju med den psevdonyme poeten Arch Hades, som julen 2021 solgte sitt dikt- og videoverk «Arcadia» for den historiske summen fem millioner kroner, som en NFT (non-fungible token). Noen beslektede ord som også blir diskutert i artikkelen: metavers, krypto, blokkjeder, Web3, Bored Ape Yacht Club – en ordsky som Carline Tromp foreslår allerede kan minne om «en gammel religion […] som snakker til oss fra en fjern fortid» … hadde det ikke vært for at bitcoin-kursen tirsdag denne uken nådde all-time high.

Les  «Et lite blaff i hyperkulturen» av Carline Tromp.

Hyperkultur er forøvrig et begrep hentet fra tittelen på en bok av den hyperproduktive og ellers tilbaketrukne koreansk-tyske filosofen Byung Chul-Han, som Arch Hades nevner i forordet til «Arcadia» og i intervjuet sier hun «ville elsket om folk leste og utforsket». 65-årige Byung Chul-Han, som studerte metallurgi i fødebyen Seoul før han flyttet til Tyskland og tok en doktorgrad på Heidegger, har skrevet minst 20 tidsåndsdiagnostiserende bøker siden gjennombruddsverket Müdigkeitsgesellschaft (kanskje mer kjent, i oversettelse, som The Burnout Society) i 2010. I forrige måned kom hans nyeste bok The Crisis of Narration ut på engelsk, i den argumenterer han for at smarttelefoner og sosiale medier har forandret oss fra storytellers til storysellers («en formulering han liker så godt at han repeterer den hyppig i denne boka», ifølge The Guardians anmeldelse, som er noe forbeholden, uten å underslå forfatterens «lapidariske briljans»). For mer om Byung Chul-Han henviser vi til dette sjeldne (engelskspråklige) intervjuet med ham fra den spanske avisa El País, hvor han hevder at han skriver «kanskje tre setninger om dagen» og tilbringer det meste av tiden med slow living: jobbe i hagen, spille piano (han flyttet til Tyskland på grunn av Bach) og gå rundt på kirkegårder i Berlin. Det gjør han iført sort fra topp til tå – sort skinnjakke, sort sykkel – og med en snedig, men kledelig filosofisk gange: han har skoene halvveis kippet av og tråkker dem konsekvent ned med hælen, for «slik å transformere dem til improviserte tresko».

*

«Skal dere være McSweeney’s eller n+1?» spurte en tilfeldig festivalgjenger oss i 2021, som påtroppende Vinduet-redaktører, under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. (Velkommen til Lillehammer!) Det var et godt spørsmål, med en klar dikotomi – mellom den utpreget entusiastiske, San Francisco-baserte tidsskrifts- og forlagsoperasjonen til Dave Eggers og den strengere, mer cerebrale redaktørsensibiliteten til Brooklyn-publikasjonen n+1 – men i Vinduets tidsskriftbibliotek står de side om side, og kanskje er det ikke lenger så mye som splitter dem? Begge er i alle fall seiglivede, kompromissløse, unglitterære tidsskriftprosjekter. McSweeney's feiret 25-årsjubileum i fjor og holder fortsatt koken. n+1 markerte denne uken sitt 20-årsjubileum med å fjerne betalingsmuren fra deres 20 mest leste artikler gjennom tidene. Vi markerer med å tipse om «Tro, tvil og tidsskrift», Silje Bekeng-Flemmens gruppeportrett av n+1-grunnleggerne fra Vinduet 2/2008, som ukens arkivtekst. 

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset (perm.)