Konferansekonkurransen

Kjære Vinduet-leser,

Helt i begynnelsen av vår redaktørperiode, høsten 2021, fikk vi et tilbud fra en toneangivende norsk kritiker om en reportasje fra DFW 2021, en interdisiplinær forskerkonferanse viet den amerikanske forfatteren David Foster Wallace (1962–2008). Den blir arrangert årlig av interesseorganisasjonen The International David Foster Wallace Society og i dette tilfellet ved Det Frie Universitetet i Amsterdam. Det virket som en god idé. Konferansen skulle markere 25-årsjubileet for utgivelsen av hans magnum opus, den nære fremtidsromanen Infinite Jest, og ledes av den nederlandske akademikeren Allard den Dulk, en autoritet innen såkalte Wallace-studier, med artikler som «Good Faith and Sincerity: Sartrean Virtues of Self-Becoming in David Foster Wallace's Infinite Jest», «Boredom, Irony, and Anxiety: Wallace and the Kierkegaardian View of the Self» og «’My Whole Life I've Been a Fraud’: Resisting Excessive (Self-)Critique in David Foster Wallace's ‘Good Old Neon’ and Albert Camus's The Fall» på CV-en.

Allard den Dulk: Bare navnet i seg selv hadde noe, ikke ulikt Infinite Jest-karakterer som LaMont Chu, Gerhardt Schtitt og Orin Incandenza. I tillegg skrev David Foster Wallace noen av sine mest minneverdige reportasjer fra konferanser og messer, som «Big Red Son» (fra et pornofilmbransjetreff i Las Vegas) og «Consider the Lobster» (fra en hummerfestival i Maine). En DFW-inspirert reportasje fra en DFW-konferanse: Mer kan man på en måte ikke be om. Men konferansen kom og gikk, og reportasjen ble aldri skrevet. Det viste seg nemlig å være et problem med ideen, innså vår norske representant på konferansen: Nærmest alle som var der, hadde tilsynelatende til hensikt å skrive en reportasje derfra.

Denne uken vil vi påstå at vi har dekket mer av en blindflekk innen David Foster Wallace-studier: Hans gjesteopptreden som redaktør for et temanummer av tidsskriftet The Review of Contemporary Fiction (1/1996). Jeg (Simen V. Gonsholt) nevnte dette nummeret i et nyhetsbrev for noen uker siden, etter å ha oppdaget at Jonathan Franzens essay «I’ll Be Doing More of Same», som ble trykt Vinduet 1/2001 som «Eg held fram i same spor», i Bård Eskelands oversettelse, først ble publisert i RCF (som DFW kalte tidsskriftet), som en av tolv lengre tekster knyttet til temaet «The Future of Fiction».

I en (av flere) fotnoter til sin uhøytidelige lederartikkel skrev redaktøren at han anså sin brevvenn og konkurrent «Jon» Franzen for å være den eneste av bidragsyterne som hadde objektivt «rett» i sine spådommer om fiksjonens framtid: Det var fordi de hadde kranglet så mye om temaet, og det slo ham under lesningen at han til slutt måtte ha overbevist Franzen om å mene akkurat det samme som ham selv, «so in general I’m just real pleased with Jon’s essay.» Men nummeret rommer også mange andre treffende spådommer og framtidsscenarier – som til dels går rett inn i dagens norske bokbransje- og forfatterforeningsdebatter – og er ikke minst et interessant tidsdokument fra 1996, det store David Foster Wallace-året.

Det kan man lese mer om i min artikkel «En visstnok morsom ting jeg aldri vil gjøre igjen».

Denne helgen har vi også publisert et dikt fra Ingvild H. Rishøis kommende bok Borti natta. Rim for barn og voksne (Gyldendal), gjennomillustrert av Bendik Kaltenborn og en oppfølger til deres bok Pling i bollen. Fine og ufine barnerim (Cappelen Damm, 2011), rent utover at Borti natta, som utgis 8. mai, altså også er for voksne.

Les «Livsvisdom» av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn (ill.) herfra.

Bendik Kaltenborn har forresten tegnet for Vinduet tidligere, sist forsiden til nummer 4/2012, som hadde Edvard Munch som tema, og som han illustrerte med en remiks av Munchs maleri Selvportrett. Mellom klokken og sengen. Ingenting fra akkurat denne utgaven har vært tilgjengelig på Vinduet.no tidligere, men vi har nå lagt over «Det moderne øye» av Ingvild Krogvig, om Edvard Munch som fotograf, som vi vil anbefale som ukens arkivtekst. Ingvild Krogvig, mangeårig kunstskribent, jobber som kurator ved Nasjonalmuseet, var i fjor redaktør for boken Kunst ER! Kunstnergruppa Lambretta 1982–1987, og spilte forøvrig en nøkkelrolle i vårt nyhetsbrev nr. 9, «Solveig Sætre Redux».

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset