Mikrofonnekt i Utopia

Kjære Vinduet-leser,

Vi har lagt bak oss en temauke litt løsrevet fra virkeligheten på Vinduet.no: Den Tarjei Vesaas’ debutantpris-nominerte poeten Maria Dorothea Schrattenholz har anmeldt den Tarjei Vesaas’ debutantpris-nominerte poeten Svanhild Amdal Telnes’ andre diktsamling Å jage en hjort i døden, som vår anmelder karakteriserer som en «kraftfull klimafiksjon»; anledningen benyttes også anledningen til å diskutere hva som er kraftfullt med selve sjangeren klimafiksjon, også kalt cli-fi. Mens Vinduets redaksjonssekretær Jenny Moi Vindegg har anmeldt Jordverv, Simen Hagerups lenge bebudede romandebut og første bind i en planlagt fantasytrilogi for voksne. I sin anmeldelse trakk Jenny også inn «Fabelprosa», Jon Bing og Tor Åge Bringsværds sjangerdefinerende historieleksjon om science fiction-litteratur fra Vinduet 2/1967, som vi siden har gjort tilgjengelig på nett.

I teksten konsentrerte Bing og Bringsværd seg om to «hovedlinjer» i europeisk litteratur som de mener kan sies å føre frem til moderne science fiction – utopier og fantastiske reiser – sjangerelementer ukens anmeldte bøker også rommer. Men i dagens nyhetsbrev skal vi tilbake til hva The New Yorker-kritikeren James Wood opplevde som «et slags Utopia»: Norsk-amerikansk litteraturfestival (NALF), som vi har gjenfortalt i tre deler de siste månedene.

Det er (minst) ett aspekt ved festivalen som ikke ble berørt i noen av delene, men som mange festivalpublikummere og -deltakere minnes påfallende sterkt, og det er festivalsjef Frode Saugestads ledelse av spørsmål/svar-seansene etter panelsamtalene, som han modererte med et relativt finmasket bullshit-filter. Dette kulminerte under en samtale mellom Karl Ove Knausgård og James Wood på den vesle baren Sunny’s i Brooklyn-bydelen Red Hook i mai 2015. Her følger en mikro-oral history om denne episoden, fra en nær, men på mange måter fjern fortid, og deretter lover vi å se framover.

JAMES WOOD: Frode styrte [NALF] ulikt alle andre festivaler og konferanser jeg har vært på, fordi han har så liten toleranse for publikumsnonsens.

FRODE SAUGESTAD: Det er alltid noen [i publikum] som tar mikrofonen og kommer med lange teorier og utgreiinger. Men jeg tenker sånn: Det er en grunn til at du sitter i publikum og det er en grunn til at det er noen andre som sitter på scenen. Og de som er i publikum vil høre på de som er på scenen. Så ikke utbroder dine analyser. Maks 30 sekunder. Og still et spørsmål, okei?

JAMES WOOD: Mens de som er på scenen ser selvfølgelig bare frem til publikumsnonsens, fordi det er da det blir virkelig interessant.

FRODE SAUGESTAD: Men jeg brøt jo bare inn hvis det ble for mye tull.

JAMES WOOD: Det var bare i Brooklyn det ble bittelitt rart, kanskje.

FRODE SAUGESTAD: Det var en liten samtale med James og Karl Ove, og så skulle det være konsert [med James Woods The Who-inspirerte festivalband The Fun Stuff og Knausgårds studentband Lemen] etterpå. Så har jeg gitt beskjed til James om at det er ikke lov å snakke om noe annet enn musikk. Og så begynner folk å stille spørsmål om skriveprosessen og sånne ting, så da tar jeg mikrofonen og sier: «Bare musikk. De får ikke lov til å svare.» Da var det noen som ble fornærma, de hadde kommet helt hit og så får de ikke stille et spørsmål engang. Ja, men alt er gratis, påpekte jeg. Det er bare å gå hjem igjen.

JAMES WOOD: Mest av alt var det bare en festlig scene: Der sto han, midt blant publikum, og styrte hvilken retning diskusjonen skulle ta. Jeg tror nok at Karl Ove og jeg gladelig ville besvart et spørsmål om litteratur også. Men det gjorde ikke noe, heller. For det er så mye musikk i Min kamp, og Knausgård har veldig interessante ting å si om vår barnslige fiksering på musikk, måten vi er tilsynelatende ute av stand til å legge bak oss musikken vi elsket som tenåringer. Og det skjer ikke med litteratur på samme måte. Jeg mener, vi har forfattere vi leste da vi var unge, som vi fortsetter å elske, men vi plusser hele tiden på vår personlige kanon. Jeg synes den forskjellen er veldig interessant. Så jeg hadde ikke noe imot at musikk kom i forgrunnen, for en gangs skyld.

FRODE SAUGESTAD: Det er helt uaktuelt, sa jeg til Karl Ove, du er ikke her for å snakke om skriveprosessen. Det tror jeg han syntes var litt befriende. At han slapp å fortelle at han koker kaffe og setter fingrene på skrivebordet og bare taster i vei.

Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset