Om kunst og kontanter

Kjære Vinduet-leser,

Tiden er ikke ute av ledd: Her kommer bare et nyhetsbrev på en onsdag og ikke en tirsdag, for én gangs skyld.

Vi har nettopp publisert journalist og kritiker Tomine Sandals opplysende og lærerike gjennomgang av økonomien i en bokutgivelse, titulert «Pengene mellom permene», og perfekt illustrert av vår hus-tegner Oscar Grønner. Tegningen viser en forfatter, eller kanskje forlagsmedarbeider, bokhandler eller til og med en leser, som fortvilt forsøker å riste pengesedler ut av en bok. Det kommer noen, men ikke så mange, og som Sandal skriver med sin umiskjennelig bergenske kjønning av substantiv: «Når det gjelder inntektene fra boken, skal alle ha sin del av kaken.» Vi er takknemlige overfor både forfatter Sunniva Lye Axelsen og Tiden Norsk Forlag for at vi har fått tilgang til tallmateriale og har kunnet bruke utgivelsen Herfra til Hiroshima (2019) som eksempel.

Det har nylig kommet fram at minst tre store, norske forlag har brutt inngåtte avtaler og gitt forfattere en for liten andel av inntektene fra salget av sine egne bøker. For velkjente forfattere som truer med søksmål, er det snakk om nokså store summer, men det er også snakk om et hav av småsummer for mindre kjente navn, som til sammen blir ganske mye penger for forlagene det er snakk om. Men debatter i Dagsnytt 18 om hvorvidt «nedsettelse av royalty-prosenten har fulgt reglene om realisasjon av opplag» er neppe det som mest fenger den som ikke har andre interesser i saken enn den rent litterære. «Pengene mellom permene» er en tilgjengelig guide til hvor pengene faktisk kommer fra når ei bok blir skrevet, produsert og utgitt (mest fra staten), og hvordan disse så blir fordelt mellom forfatter, forlag, bokhandel og andre. Dersom du vil forstå mer av den norske bokbransjen og dens gåtefulle forhold mellom «børs og katedral», tillater jeg (Ola Innset) meg også å anbefale min egen artikkel fra Vinduet 1/2-2021. Den handler om Amazons mulige komme på norsk jord og konsekvensene dette vil kunne få for vårt tungt statsstøttede «litterære økosystem», som altså også er del av en kapitalistisk bransje med eierinteresser både på og utenfor Oslo Børs.

Sammen med Sandra Lillebøs personlige essay «Om penger», er Sandals artikkel del av en Fritt Ord-støttet serie om «litteraturens materielle strukturer». For selv om det naturligvis er det kunstneriske i litteraturen vi først og fremst er interessert i, så er dette igjen avhengig av en lang rekke av det vi kanskje kan kalle utenomestetiske forhold. Tore Rem og Narve Fulsås har for eksempel vist gjennom deres forskning at en fenomenal vekst i det dansk-norske bokmarkedet, kombinert med Henrik Ibsens forretningssans, tidlig gjorde ham til en formuende mann – med det resultat at han kunne vie all sin tid til skrivingen. Slik fikk han stor grad av autonomi, og kunne uforstyrret produsere litterære mesterverk som perler på en snor. Dersom vi virkelig bryr oss om litteratur, og er interessert i å dykke nærmere ned i spørsmål om dens tilblivelse, kommer vi ikke utenom også å bry oss om slike materielle forhold.

Betyr dette så at Vinduet fra nå av vil kjøre full materialisme og se klassekamp på høylys dag i alt vi skriver om? Natürlich nicht, som Thomas Mann kanskje ville ha sagt, og i går publiserte vi et essay av vår faste kritiker Tor Eystein Øverås om den kinoaktuelle dokumentarfilmen Verdens vakreste gutt. Den tar for seg opplevelsene til den svenske skuespilleren Björn Andrésen da han som barn spilte begjærsobjektet Tadzio i Luchino Viscontis filmatisering av Manns langnovelle Døden i Venezia. Her er det både #metoo, epidemi og klassikere, og vi er også glade for at Anna Marie Nesheim og Live Lundh, skribentene bak bloggen shakespeareikarantene.com, har gått hen og sett samtidsdramatikk og skrevet om det for oss. Duoen, som nylig skrev oppsummeringsessayet «Faen ta skjebnen», om hva Shakespeare-lesing har lært dem om å leve i vår egen tid, har levert en begeistret anmeldelse av Det Norske Teatrets oppsetning av Arne Lygres «Tid for glede». Akkurat det du trenger når du ikke har lyst til å tenke på litteraturens materielle strukturer.

Hilsen
Ola Innset og Simen V. Gonsholt