Vinduet og det oseaniske

Kjære Vinduet-leser,

Vi er tilbake med tre nye tekster – en anmeldelse, et essay og et intervju – og to kunngjøringer: en gjesteforelesning og en funksjonalitetsoppdatering.

Først: Mandag 4. september inviterer vi til sensommerfest for alle interesserte i Gyldendalhuset på Sehesteds plass. Dørene åpner 1830, baren i foajeen er åpen og klokka 19 vil den tyrkisk-amerikanske litteraturkritikeren, akademikeren og forfatteren Merve Emre [mør:vay em:ri] holde et spesialskrevet foredrag i Hamsunsalen under overskriften «Kritikkens funksjon akkurat nå».

Merve Emre skriver jevnlig om litteratur for The New Yorker, blant mange andre tidsskrifter. I 2021 ble hun (som vår forrige foredragsholder Ryan Ruby året etter) hedret med Robert B. Silvers-prisen for sin litteraturkritikk. Hun er professor i Creative Writing and Criticism ved Wesleyan University i Connecticut, tidligere professor i litteratur ved universitetet i Oxford og selv utdannet fra Yale og Harvard. Hun er forfatter av den litteratursosiologiske studien Paraliterary. The Making of Bad Readers in America (2017); The Personality Brokers (2018), en bok om personlighetstestenes historie, som nylig ble adaptert av HBO til dokumentaren Persona; og medforfatter av Elena Ferrante-monografien The Ferrante Letters (2019). Nyligst var hun redaktør for en samling av Susan Sontags artikler, kalt On Women. Hun har også sittet i juryen til den internasjonale Booker-prisen og sydd seg en ballkjole inspirert av den engelske Fitzcarraldo-utgaven av Jon Fosses Septologien. Blant hennes seneste artikler anbefaler vi for eksempel hennes nylesninger av Susan Taubes og Italo Calvino eller hennes forord til Susan Sontag-antologien, kalt «What Susan Sontag Wanted for Women». Merve Emre jobber nå med en bok kalt Post-Discipline. Two Futures for Literary Study, og disse mulige fremtidene vil hun ventelig komme inn på i foredraget.

Vel møtt! For mer om arrangementet, se vår Facebook-side.

*

Så til høstens første nye tekster på Vinduet.no:

I 2020 innledet danske Asta Olivia Nordenhof sitt syvbinds romanprosjekt om Scandinavian Star-ulykken med Penge på lommen (utgitt på norsk av Oktober som Penger på lomma året etter). Nå – riktig nok bare i hennes hjemland i første omgang – er andre roman i septologien, kalt Djævlebogen, ute. Den danske kritikeren Kasper Dam Nielsen, som også anmeldte Penge på lommen for Vinduet, karakteriserer utgivelsen som «en superbegivenhed» og boken som «ekstraordinær fortellerkunst», og leserne virker enige, for Djævlebogen ligger i øyeblikket som nummer to på Danmarks generelle bestselgerliste, bare slått av en strikkebok kalt simpelthen Strikkebogen.

Les Kasper Dam Nielsens anmeldelse «Fristet av djævlen».

Emma Clare Gabrielsen, som i våres intervjuet filmskaperen og romanforfatteren Dag Johan Haugerud for Vinduet, har nå intervjuet den svenske romanforfatteren og nyslåtte dramatikeren og tidligere bloggeren Tone Schunnesson, som i sitt hjemland er blitt omtalt som en «perfekt samtidsforfatter» og «det gamle og det nye i ett», i og med at hun «kan sin kulturhistorie, har den klassiska referansebasen, men hun kan også alt om kjendiser, influensere og Tiktok-trender».

Les «Emosjonell BDSM», Emma Clare Gabrielsens intervju med Tone Schunnesson.

I tillegg debuterer Olav Løkken Reisop, som tidligere i år kom med sin fjerde roman Skriverholmen (Flamme Forlag), som Vinduet-skribent med et essay om kunstig intelligens og litteratur, hvor han spør seg om KI vil føre til at «kvalitetslitteraturen ender som en liten nisje for de spesielt interesserte, på lik linje med det fellesskapet jeg er en del av når jeg møter i kjukegruppa i Sopp- og nyttevekstforbundet for å mikroskopere et sjeldent funn på et ospetre». Men Olav Løkken Reisop øyner et håp, skriver han også. Og hva det håpet består i, kan du høre mer om i neste møte i kjukegruppa, eller lese her, i hans essay «I’m sorry, Dave. I’m afraid I can’t do that».

*

Og så var det denne varslede funksjonalitetsoppdateringen: Via menyvalget Papirutgaver på Vinduet.no kan man nå se alle forsidene og redaktørperiodene av Vinduet, fra 2021 til 1947, og klikke seg inn på innholdsfortegnelsen for hvert enkelt nummer, og også videre til de tekstene fra papirutgavene som finnes på nett. Det er det langt fra alle som gjør, vil man da også se, men kanskje er det sånn at den blotte indekseringen av Vinduet-historien vil føre til at den kommer nærmere deg; for alt man vet, vil du også komme i kontakt med hva Freud kalte «det oseaniske».

Eller så kan du bare komme til å bli slått av hvor mange danske kritikere som heter Kasper til fornavn, eller av hvor mange norske litterater som heter Engelstad til etternavn, eller av hvor mange dikt det går an å skrive fra og om Tjøme (ved sommerens ende), eller av hvor mange store spørsmål som er blitt stilt i Vinduet-overskrifter gjennom tidene (enkelte så store at det på ingen måte er rart at de er blitt stilt flere ganger). Noen funn:

«Hva forlanges av en pianist?» av Kjell Bækkelund (3/1963)

«Farvel til bøkene?» av Sigurd Evensmo (1/1964)

«Hva er kritikk?» av Roland Barthes (4/1964)

«Kva er litteratursosiologi?» av Johs. A. Dale (1/1965)

«Vad är barn för några?» av Björn Håkansson (2/1969)

«Hva forlanges av filmmusikken?» av Kjell Bækkelund (4/1970)

«Hva er poesi?» av Jacques Derrida (1/1992)

«Hva er poesi?» av Øyvind Berg (2/2016)

«Er det stabilt at mening er ustabil?» av Erling Aadland (1/2015)

Et annet funn er at å skrive tidsskriftsartikler som gir en oversikt over et helt lands litteratur (og gjerne også landet som sådan i samme slengen), og ikke nødvendigvis bare i en gitt periode, men like gjerne dets komplette litteraturhistorie, det er håpløst og vi gir oss ikke. Noen eksempler, med stadig større objektiv:

«Nightdrivers i Mummi-dalen. Sju radarsveip over ung finlandssvensk prosa» av Trygve Söderling (4/1964)

«Portugal 1974 – fascisme, portvin og røde nelliker» av Henry Notaker (4/1974)

«Genier, fjellbønder og friheten. Ny litteratur i det tyskspråklige Sveits» av Walter Baumgartner (3/1977)

«Irland etter Yeats» av Seán O’Faoláin (2/1953)

«Om å teikna kart. Estisk litteratur etter krigen» av Turid Farbregd (4/1983)

«Fra middelalder til modernisme. Jugoslavisk litteratur i fugleperspektiv» av Martin Nag (3/1962)

«Jeg er 900 år gammel, jeg er 15 år gammel. Om gammelt og nytt i islandsk kultur fra Edda til Bónus» av Andri Snær Magnason (1/2000)

Og til slutt, fem personlige favoritt-overskrifter i åpen klasse, urangert rekkefølge:

«Hvis en reisende en vinternatt gikk av på Haugenstua» av Lasse Warberg (1/1986)

«→ Faen. Nå har de senket → takhøyden igjen. Må huske å kjøpe → knebeskyttere» av Tor Åge Bringsværd (3–4/1971)

«Jaguar med jordisk ømhet. En skisse av Elmer Diktonius’ diktning» av Arnljot Eggen (4/1955) 

«Irma Undéns häftiga, omotiverade och ganske kryptiska – men inte alldeles otydliga – uppblomstring, betraktad på viss distans» av Bengt Emil Johnson (2/1974)

«Aspekter ved ‘∞’» av Jon Elster (4/1970) 

PS. Ola Innset er i foreldrepermisjon fra sin redaktørstilling en stund framover, undertegnede er alene igjen. Det vil fortsatt bli publisert nye tekster på Vinduet.no hver eneste uke, men dette redaksjonelle nyhetsbrevet vil som en følge av den nye redaktørkabalen muligens bli sendt ut noe mer sporadisk. Vi får se hvordan det går.

Hilsen
Simen V. Gonsholt