(bokens folk)

ikke bli redd
jeg kommer til deg
som et menneske     med et ansikt
av ugress     og grus
jeg skal ikke vekke deg
du er allerede våken
jeg skal ikke skremme deg
du sier at du ikke er skremt
jeg vil ikke gjøre deg sint
du er allerede sint
prøv å tenke at jeg bare er en stemme
at jeg er død eller dum eller forsvunnet
at jeg kommer fra et eventyr
og ikke kan stå i veien for deg
jeg kan bare fortelle deg
som et menneske
med en stemme av vind
og vann     som et menneske
hvis du vil høre     som et menneske
en myte som du lærte meg for lenge siden
en myte med en urskog
som strekker seg gjennom alle årstider
der bålet vårt gløder nakent om nettene
der dyrene kan snakke
og de holder det de lover
en myte du er glad i
der huset ditt lyser
som et utstillingsvindu om natta
en myte     der du lærer løvene å passe seg
der du sier til geitene     nå jobber dere for meg
der du sier til skogen og elva     nå jobber dere for meg
der du sier til sola og månen     nå jobber dere for meg
der du sier til jorda     nå jobber du for meg
og du finner opp grenser     og såtid og høstetid
og sex og mat og høytidsdager     du skriver på hånden
dette er blod     dette er vann     dette er blekk
du skriver ned alt     du skriver rett på landet
du skriver rett på landet i tusenvis av år
du skriver med vind og vann
du skriver med ansikter og navn
du skriver det på ryggen din
du skriver det rett på øyet
her får løvene gå
her får ikke løvene gå
her får ulven gå
her får ikke ulven gå
du skriver med dyr og folk
mens alle ser
at du skriver og skriver
i tusenvis av år
du skriver deg helt frem til i dag
til glasskår og piggtråd og tåregass
en helt tom by
du skriver over gateskilt og åkre
dagen du kaster kalenderen
og bokrullen
og folkeregisteret
og alt du står for
gjennom dører og vinduer
hele loven surret rundt en stein

men jeg vet hvem de er
dem som bygde husene
dem som plantet trærne
vi vet alle hvem de er
boka di er ikke lenger
den eneste mursteinen vi kan lese
vi har lært oss at vi må huske
vi har lært oss at vi må skrive
vi vet mer om dine forfedre
enn vi vet om våre egne
vi har skrevet egne bøker
vi har skrevet om deg og dine
født da og da     død
da og da     mora og faren din
lærte deg å fortelle historier
mens du fortsatt hadde ro i ræva
til å lytte     mora og faren din
lærte deg alt de kunne før de ble atten
før de kunne skille på natt og dag     og rovdyr og tamdyr
mora og faren din gjorde forskjell på deg og broren din
og lærte dere to ulike språk    et for løva   et for lammet
faren din sendte broren din ut i ørkenen     sammen med mora
hun andre mora     at den mora ikke lenger var mora di
at den broren ikke lenger var broren din
han hadde blitt tullete av sult
eksil og kroppsarbeid     broren din
sørgekledd til hverdags i ei skjorte av sitt eget hår
førstefødt og likevel sist
i slekts-køen
i alle sangene vi lærte
for å huske hva forfedrene het
og hvordan de snakket og hva de sa
dine forfedre    ikke mine
masse smarte ting som fortjener å gjentas
ikke lyv ikke stjel ikke drep
kunnskap som har berget oss
tredd ned over ørene på oss
navnene på dem som gravde brønn
og ryddet jorder    i sangene som plutselig handlet
om alle oss    men likevel spesielt om deg
født som nummer to
og holdt deg nære husene
og lærte deg å lese mellom linjene
og lærte deg å ikke ta alt bokstavelig
ikke tro alt du ser
og ikke noe av det du hører
i Hollywood Nollywood Mollywood
der du kler deg i lammeskinn
ca. hvert tiende år
og sier Far       jeg er din førstefødte
gi meg velsignelsen din
gi meg hele huset
det skal sies til ditt forsvar
du fikk hjelp av mora di
og det skal sies
at dette var før Moses kom med loven
vi var alle gangstere da
alt vi sa gikk rett i boka

si meg
hvor ble det av broren din
ute i ødemarka       opp til halsen
i ei skål med linsesuppe
arveløs av finner vinner     lek med ord
og hacket odel       ut i duggen i gresset
i de hvite flekkene på kartet
broren der han vandrer         helt alene     uten flokk og følge
bare for å oppdage       at her kryr det av allslags folk
mens du fikk huset      plass til alle
minus én     din egen bror
og du vil ikke sove     fordi du drømmer
at han går og går       med ryggen til
i en skog av antibrødre       i en ørken
av arveløse onkler     i en jungel av jegere
der et enslig lam      jager ei enslig løve med øks
der et enslig lam     jager forskjellene
på allmenning og beitemark
nasjonalstat settlerkolonialisme
selvforsvar og folkemord
der et enslig lam skremmer vettet av en ulv
der ei enslig mus spiser opp en flokk med katter
der sju fete kyr blir spist av sju magre kyr

før du våkner av at alle folkene i drømmen
har gått ut og drømt egne drømmer
med ordene som du har lært dem
egen kropp     egen ånd     eget kjøtt
eget blod     egen jord      egen natt
egen brønn    egen vegg     egen mur
egen grav       egen himmel
egen stat eget ansikt     før du våkner igjen
og må        se på loven      knute av tunneler
se på loven     stengte grenser
se på loven     når den eter verdens siste løve
se på loven     flommer over
av mat og sex og barn og odel
se på landet       fullt av murer
plakater    demonstrasjoner    glasskår
se på loven     flommer over
hevd og sed og andre myter
se på loven      blodet flyter ut av loven
ut av boka       ut av folket       se på loven
når du skreller av deg lammet    se på loven
når du skreller av deg løva     skreller av deg ulven
se den nakne kroppen din
før du skreller av deg loven     går berserk
og skyter vilt på alt som rører seg i nattemørket
se på loven       skreller av deg huden
skreller av deg dagslyset     sporlyset
fosforlyset        bli lyset-lyset
når det brenner gjennom
alle andre lys     alle andre myter
fra alle verdens folkeslag
som roper til deg
du må våkne